Gitarkameratene er tilbake på scenen og har tatt publikum med storm. De har holdt noen få konserter og de som var i tvil om hvordan karene ville spille seksten år etter at de la opp, har ingenting å frykte. Kritikkene har vært strålende og undertegnede kan skrive under på at herrene er i storform. Nå har de sluppet et dobbeltalbum med håndspelt musikk fra Grieg-hallen i 1990. Bandet hadde vært lenge på veien og var samspilt til tusan!
Per Jakob Skaanes
En bonus med kameratenes gjenkomst er at de dro på skattejakt i gamle opptak i Grieghallen. De kom, lette og de fant, de fant! Her er det opptak blant annet fra en konsert Gitarkameratene holdt i Grieghallen i 1990. Ifølge Gitarkamerat Jan Eggum er dette opptaket suverent godt. Og det er dobbelt-CD til og med. Opptaket er fra turnéen til albumet Typisk Norsk.
Naturlig nok overlapper materialet på Kanon! med debutalbumet Gitarkameratene. På det første albumet er det 16 spor, mens på Kanon! er det 36 spor inkludert mellomsnakk og annet. Omtrent samtlige av låtene på Gitarkameratene har også funnet veien til Kanon! Enkelte mener albumet er unødvendig blant annet av den grunn. Tja, kanskje, men hva er nødvendig når alt kommer til alt? Kanon! er et «overskuddsprodukt» som gjør verden lykkeligere. Det er da mange som gir ut konsertopptak og jeg koser meg stort med dette opptaket. Når det gjelder overlapping med tidligere album, er repertoaret utvidet. Nesten alle låtene fra Typisk norsk er med på albumet i tillegg til låtene fra Gitarkameratene. Dessuten har det blitt plass til noen til fra katalogen til hver enkelt gitarkamerat.
«Nyversjoner» av flotte sanger
Her er en ualminnelig flott versjon at Vårvisa nordaførr hvor Eggum og Sivertsen spiller gitar. Eggum spiller elegant «klimpregitar» og krydrer kompet til Sivertsen. Sunde og Nilsen bidrar med flott koring på de siste versene. Vi får også med oss Lillebjørn Nilsen fremføre nystevet Eg vil aldri burt meg binda, med en kort innledning, Jan Eggum spille Lillebror Per med innlagt «svevetone» i andre B-tema, «ja, det var den gang».
Med et så drivende godt band som leker seg på scenen er det gøy å høre på konsertopptak. Det høres at artistene koser seg på scenen, småprater med publikum med lune kommentarer og mellomsnakk som er vel så underholdende å høre på som sangene – nesten ihvertfall. Eggums mellomsnakk kan jo bli litt mye, men du verden hvor artig hans tørre ordspill om man er i rette humøret, likeså Øystein Sundes ordakrobatikk. Her bøyer han til og med «volvo» på latin: én volvo, flere volvi, i innledningen til Gammal Amazon.
Det er gøy opptaket er fra konsert og heldigvis har man ikke sminket for mye på lyden. Det er tøft å høre en litt hes Lillebjørn Nilsen i Fisketur i øsende regn, at gode Nilsen starter Adjø Sabine rett på andre vers, at Sivertsen muligens kommer litt for nærme mikrofonen i andre vers på Vårvisa nordaførr og at Øystein Sunde leker seg med teksten her og der. I heftet som følger med CDen kan du lese hvilke instrumenter de ulike spiller på hver av sangene.
Konklusjon: Det er artig å høre flere sanger med Gitarkameratene, deres spilleglede og dyktighet. Jeg har kost meg stort med å lytte til dette dobbeltalbumet, nødvendig eller ei 😉
Se også omtale av Gitarkameratenes konsert i Larvik Arena 17. mars og omtale av Gitarkameratene sangbok.
Mer om Gitarkameratene i nettversjonen av Norsk pop- og rockleksikon. Gitarkameratene har hjemmeside og Myspace-side. Du kan også følge dem på Twitter eller Facebook.
Publisert: 15. jun 2010.