Bandet Faun startet som et André Bjerke-prosjekt i 2000 – et samarbeid mellom Rune Udal og André Bjerkes datter Vilde som begge bodde på sørlandet. Vilde Bjerke flyttet fra landsdelen året etter og Faun fortsatte som et rent «boyband». Nå er Faun aktuell med et samlealbum. André Bjerkes tekster ikledd slentrende småjazzede visemelodier fungerer svært bra.
Av Per Jakob Skaanes
Faun har siden Vilde Bjerke flyttet fra sørlandet gitt ut tre CDer, og nå er tiden moden for å lage et samlealbum med nyinnspillinger av noen av de beste låtene de har laget. Tekstene er av André Bjerke, melodiene i hovedsak av Rune Udal som også synger og spiller strengeinstrumenter i Faun. En faun er for øvrig en romersk guddom som blir sammenlignet med skogsguden Pan, ofte fremstilt med horn, geitebukkben og hale.
Faun består av svært dyktige musikere med bakgrunn i blant annet jazz. Foruten Rune Udal på gitar og vokal består besetningen av Svein Øverland på kontrabass, Jo Eskild på tangenter, Per Sigmond på trompet og flygelhorn og Svein Haugen på trommer. I Faun spiller de akustiske viser med raffinerte klanger og elegant instrumenttraktering. 
Tonesettinger av André Bjerke
I tekstmaterialet Faun har valgt ut trer poeten André Bjerke frem i mange skikkelser. Vi møter Bjerke i et lystig sarkastisk hjørne der han harselerer med sunnhetsfanatisme i teksten Den siste glede. Faun har smakfullt ikledd denne teksten en munter marsjerende arrangement med mutet trompet. Deretter tas det hele ned med den lyrisk drømmende Seilas. Her har Faun fått forsterkning av Steinar Gregersen på elegant lap-steel.
Et annet høydepunkt på albumet er å høre hvordan tangentansvarlige Jo Eskild leker seg i låta Musikkens gleder. Bjerke har laget en versespøk om en frøken av et Bechsteinflygel. I beskrivelsene av hvordan pianister bergtas av flygelet nevner Bjerke både Måneskinnssonaten, Liszt, Ungarsk rapsodi og atonalitet. Eskild følger opp på tangentene med morsomme varianter og små-«sitater».
I det mer alvorstunge diktet På jorden et sted bidrar Siavesh Mamle på tar og med vokal på en egen kurdisk oversettelse av diktet. Det låter veldig stilig. Det eneste unntaket fra melodier signert Rune Udal, er Finn Kalviks Måken som Faun har laget en country-versjon av. Ja, ja, det svinger forsåvidt av den, og den fungerer som et kontrastmiddel til de andre visejazz-låtene. Men utover det er det kanskje mest på «flippen» å lage en Bjøro Håland-versjon av denne låta.
Flere av de beste er en fin CD å lytte på når man skal ha vakker musikk til noen glass vin, plata inneholder spennende arangementer, samtidig som den ikke er så krevende at du ikke kan gjøre andre ting mens Udal og Faun traller i vei i bakgrunnen. Faun har egen hjemmeside hvor du kan høre lydkutt av sangene, bestille CD og lese mer om bandet.
Faun: Noen av beste.
Utgitt på Juman Records 2009.
Publisert: 26. feb 2010.