Fant-Karl skal ha vært både en tradisjonsbærer og -fornyer av klasse. Det er en rekke slåtter som skriver seg fra Fant-Karl, og han har etter sigende bearbeidet og videreutviklet feletradisjonen i Røros-distriktet og omegn spesielt med sin spillestil og dyktighet. Etnolog Mary Barthelemys har skrevet en bok om mannen. Vi kan også glede oss over at Talik har gitt ut en CD med innspillinger som skriver seg fra Fant-Karl.
Per Jakob Skaanes
Spellmann på dromen
– på sporet av den legendariske Fant-Karl er tittelen på en bok av Mary Barthelemys. «På dromen» er taterspråk, fantespråk og betyr på veien, på streif, «på loffen».
Hvem var så «Fant-Karl»? Mye av starten på boken er viet identifiseringen og «jakten» på hvem han kan ha vært. Dette er spennende, hun benytter forskjellige kilder, og vi ringer inn personen som skuler seg bak kallenavnet: tateren og spillemannen Karl Johan Rosenberg som levde fra omtrent 1795 til ca 1855. Han fartet omkring i hele Sør-Norge, men hadde sitt tilhold i Røros-traktene.
Mary Barthelemys prosjekt var egentlig en masteroppgave på fulkemusikkstudiet på Rauland. Denne er videreutviklet til en bok for de mange. Barthelemys fokuserer på flere ting. I tillegg til å fokuserer direkte på Fant-Karl som musiker, tradisjonsbærer og -fornyer, gir hun oss et innblikk i romanifolkets levesett og de utfordringene taterne møtte blant annet i det offentlige Norge på 1800-tallet. 1800-tallet var en brytningstid som så mange andre tidsepoker. Berthelemeys ser Fant-Karls virke i lys av en rekke brytninger.
Tett på personen Fant-Karl
En stor del av boken er spennende slektsgranskning. Kanskje mange kunne få tips til fremgangsmåter ved å studere Barthelemeys fremgangsmåter og kildebruk. Hun sporer opp flere Karl Rosenberg i Norge og Sverige og lager slektstre og står på. Mye av stoffet her er naturlig nok meget biografisk. Det er i hovedsak svært nært på Fant-Karl gjennom hele boken, bortsett fra et lite kapittel på fem sider som har overskriften «En urolig tid med nytt i emning». Jeg synes nok det kunne vært spandert mer plass på kapitlet om selve samtidens tankegods, men slikt er prioriteringer. Man kan ikke få plass til alt i delen om arven etter Fant-Karl på slutten av boken. Denne teller drøye 30 sider.
Ellers følger Barthelemeys i hovedsak Fant-Karl på reiser og i møter med spillemenn gjennom hans virke. Indirekte får man et godt kjennskap til hans samtid slik, igjennom beskrivelser av reising, lover og forordninger og beskrivelser av marknader, spelemannstreff, taternes levesett. Mange av kildene er skriftlige kilder, særlig de som gjelder reising, og hvor Fant-Karl befant seg. Likeledes det som gjelder samtiden og generelle forordninger på 1800-tallet og hvilke marknader som fantes. Når det gjelder møter Fant-Karl har hatt med spelemenn og slåtter etter ham, må man støtte seg til overleverte historier og fortellinger som har gått fra mann til mann før de eventuelt har blitt skrevet ned. Boken har for øvrig en imponerende litteraturliste.
Arven etter Fant-Karl
I delen om Fant-Karl spelemannstreff hører vi om møter mellom Fant-Karl og Fel-Jakub, et mulig møte mellom Ole Bull og andre størrelser. Dette er artige skildringer av storheter som hilser på hverandre og gir innspill til tanker om tradering av materiale mellom folk som virkelig kan svinge buen. Gøy å lese om. Jeg vil også tro at det kan ha stor interesse å bruke tid på Barthelemeys arbeid med å nøste tråder i Fant-Karls virkningshistorie, der andre artister har gjort bruk av slåtter han har satt sitt preg på, CDutgivelser hvor materiale etter Fant-Karl har blitt spilt inn. I denne delen er det interessant å merke seg at enkelte av tradisjonsbærerne etter Fant-Karl, henviser til ulike personer når de skal fortelle «hvem» Fant-Karl var. Hilmar Aleksandersen nevner en person, Sven Nyhus identifiserer ham med en annen, men materialet som tilskrives Fant-Karl behøver jo ikke være mindre pålitelig av den grunn. Boken inneholder mange fine illustrasjoner og bilder, og mange noter til Fant-Karl-valser.
Fant-Karl har vært både en tradisjonsbærer og -fornyer av klasse. Det er en rekke slåtter som skriver seg fra Fant-Karl, og han har etter sigende bearbeidet og videreutviklet feletradisjonen flere steder hvor han virket. At Mary Barthelemys har skrevet en spennende og lesverdig bok om mannen, hans inspirasjonskilder, samtiden og hans virkningshistorie er et langt skritt fremover for kjennskap til et stykke norsk tradisjonsmusikk. Vi kan også glede oss over at Talik har gitt ut en CD med innspillinger som skriver seg fra Fant-Karl.
Fant-Karl Spelemannsarven
Plateselskapet Talik ga i etterkant av bokutgivelsen ut en CD med materiale etter Fant-Karl. Noen av «slåttene» spilles av spelemannslag, her er Lom spelemannslag, Vågå spelemannslag Lalm spelemanslag. Noen slåtter spilles av «storspelemenn» som Hilmar Aleksandersen, Torleif Bolstad, Olav Snortheim.
Hvilken «arv» presenteres så på CDen Spelemannsarven? Musikken på albumet består i hovedsak av valser, det er en springleik og to fireturer. Lydkvaliteten er stort sett god. Det er tross alt arkivopptak vi opererer med, så styrken ligger på det dokumenterende aspektet ved musikken. Enkelte av opptakene er gjort så langt tilbake som i 1949, mens andre er så nye som 1980.
Som et krydder innimellom er det enkelte kutt med samtaler og fortellinger om Fant-Karl. Her er en samtale mellom Rolf Myklebust og Hilmar Aleksandersen, mellom Myklebust og Nils O. Kvarme og en mellom Myklebust og Lars H. Berthelrud. Hilmar Aleksandersen sitter med ei fele i hånda som har tilhørt Fant-Karl og han og Myklebust reflekterer litt over de historiske linjene med å sitte med Fant-Karls fele i hånda. Han er ikke snauere enn at han spiller to valser etter Fant-Karl på den og avslutter med ei artig fortelling om mannen. Rikard Skjelkvåle har også en fortelling om Fant-Karl og hans første møte med en annen legendarisk felespiller, Fel-Jakup. For min del er disse samtalene veldig givende. Det gir meg en nærhet til stoffet som løfter utgivelsen flere hakk. Her hører vi «gamle» mestere samtale om en enda eldre «mester». Flott!
Med CDen følger et informativt hefte hvor forfatteren av boken om Fant-Karl, Mary Berthelemy har skrevet teksten. Dette er både på norsk og engelsk. I heftet fremhever hun at det er noe særegent norsk med valsene til Fant-Karl. Hun nevner blant annet at de er relativt enkle harmonisk, men til dels vriene å spille. Dessuten påpeker hun slekstskapet mellom Fant-Karl-velsene og koposisjoner laget for ballsalene i Wien på slutten av 1700-tallet og Ach! du lieber Augustin, et kjent tema som var svært vanlig å improvisere variasjoner over på 1800-tallet.
Til slutt, hva sitter vi igjen med av nytt kjennskap til et stykke norsk tradisjonsmusikk? Etter CDen sitter vi igjen med en drøss valser som er flotte. Når det gjelder hva Fant-Karl har bidratt med til å utvikle valsene og hvordan de var før han brakte dem videre, er jeg ikke så mye klokere, utover det at de er «fengende, gode melodier som ruller godt» (Spellemann på dromen s. 110).
Fant-Karl er så klabert på myspace, må vite!
Bok: Spellmann på dromen av Mary Barthelemys.
Innbundet, 128 sider. Utgitt av Rørosmuseeet. Pris: 260,- kr.
CD: Fant-Karl spelemannsarven.
Utgitt på Talik.
Publisert: 27. jun 2010.