Kvinesdølen Dan Kristofferson har sluppet sitt debutalbum. Tidligere har han vært søndagsskolelærer, skrevet for tidsskrifter i tillegg til skjønnlitteratur. Det siste merkes i hans sangtekster. Melodiene er rolige med referanser til progrockens hammondorgel og gitarsoloer. Lillebjørn Nilsen spiller fele på plata!
Per Jakob Skaanes
Samtlige låter er selvskrevne, tekst som melodi. Kristofferson synger på engelsk og synger mange av sangene med en klar og lys stemme. På andre spor schmokker an til med en litt hes, raspende stemme som han av og til presser opp i falsett. Her tenker jeg både på Tom Waits og på gamle heavy-ballader 🙂 Kristofferson oppgir i et intervju med Musiq at både Neil Young og Tom Waits stikker seg frem som store forbilder. Det overrasker ikke, særlig lydbildet med gitarer og hammondorgel som øser seg opp for så å bare bli et rolig orgelparti til slutt.
Et artig poeng er at Lillebjørn Nilsen stiller opp på fele her. Han spiller fele tid om annen med gitarkameratene og i andre sammenhenger. På første sporet og på tittelsporet har han fine felestemmer. Legg også merke til trombona Erik Johannessen bidrar med på noen av sporene. Det er veldig flott å høre den i bakgrunnen! På hammondorgel spiller Håkon Møller, Kai Christoffersen trakterer trommer og de fleste strengeinstrumentene i tillegg til å være produsent. Tirill Mohn bidrar med fløyelsmyk koring. Smukt!
Plata inneholder flere rolige ballader med hammondorgel og lange toner på gitarene, og “markerte” trommer. Kristofferson har prioritert å legge på litt “tunge” akkorder og arrangementer med elektrisk lydbilde i retning av Neil Young og Hellbillies på noen sanger, litt progrock-aktig oppbygning på noen temaer og feed-back på gitarene i det sangen avsluttes. Eksempelvis starter førstesporet med rolig fingerspill og skjeggstubbstemme, Lillebjørn kommer inn med fiolin og så utvides lydbildet til en soloduett med hammondorgel og elektrisk gitar og masse cymbaler før det tas ned igjen. Det er gøy å høre på, men kan bli noe langtekkelig og pompøst.
Her er mange fine melodier og særlig fiolinen og trombona krydrer låtene. Likefult fremstår albumet litt monotont i lengden med flere såpass nedtonete låter og de tunge arrangementene. Selv med orgel- og gitarøspartier og Kristoffersons skjeggstubbrøst 🙂
Plata til Dan Kristofferson er absolutt verdt å lytte til. Du kan besøke ham på myspace, eller lytte på Spotify.
Dan Kristofferson: It’s cold tonight.
Nordic records.