Stein Torleif Bjella ble nominert til Spellemannsprisen i kategorien viser og tekstforfatter i år og tapte i visekategorien knepent på målstreken for Tonje Unstad. Bjella har laget et musikalsk solid og slentrende, tekstmessig litt sårt, undrende og underholdende fortellende album. Et stort pluss er at albumet også er tilgjengelig på vinyl.
Per Jakob Skaanes
Stein Torleif Bjella er fra Ål. Han har drevet med musikk i ulike sammenhenger. I tillegg til å gi ut soloplate, har han vært medlem av pop-rock-bandet Tolv volt som ga ut albumene Auraspray og Kalas i 1999 og 2003.
På albumet Heidersmenn har han beveget seg i retning vise og country. Tekster og melodier er samtlige laget av Bjella. Albumet er produsert at Kjartan Kristiandsen som også bidrar på gitar på plata. Av andre medhjelpere finner vi blant annet Geir Sundstøl og Lars Håvard Haugen. Jeg assosierte raskt til Hellbillies i og med både tematikken i tekstene og Lars Håvard Haugen på pedal steel, skjønner jeg litt hvorfor.
Av andre elementer som lar meg tenke i retning av country og folk i tillegg til viser, er instrument-besetningen med gitar, fele, banjo, sag, trekkspill og ståbass som basis. Albumet er akustisk i ordets beste forstand. Det er klare og «rene» klanger – jeg mener ikke Eivind Groven-rent – komp med nylonstrenger og slentrende stålstrengergitarer som legger småkrydderier på melodilinjene.
Melodiene og arrangementene er nedtonete og vare på de fleste låtene. Her er smakfult sagspill, et fint landskap av instrumenter som gir plass til hverandre. Her får man ikke følelsen av at man har sminket mye på lyden. Dette er godt å lytte til. I tillegg fremhever dette stemmen og historiene Bjella forteller uten at det blir musikalsk kjedelig, eller ensformig, noe man av og til får fornemmelsen av på enkelte utgivelser.
Bjella er en dyktig forteller og tekstforfatter. Han forteller historier fra bygda og om livets utfordringer i sin alminnelighet. Her møter vi en forsmådd kar hvor kompisen som har stukket av med dama, en person som flytta til Oslo og ble skuffet, en som ble bygdeoriginal selv om han hadde et stort «potensial». Bjellas hovedpersoner er «kjempende» menn som står oppreist i hardt vær. Bjellas ordvalg og «terminologi» henspeiler på utkant-Norge. Her er det flattbrød-soll, mjølkekyr, gardbrukere, sauer og Øvre Ål og pick-uper.
I tekstene finner du en rekke flotte linjer som»Kjære Gud, du er vel lei tå store ord, kom sjøl ikke send junior», «Banka bygdebøgen huden full». Det er noe herlig selvmedlidende ved å kunne utbryte: «Eg hadde potensial, no er eg bygdeoriginal» og «Du veit aldri når sviket kjem, det ramma alltid heidersmenn». Bjellas observasjoner og refleksjoner gir oss både nærhet og lett ironisk distanse til dette. Med skjeggstubb-stemme og en rekke fortellinger om livet i utkant-Norge – som kunne vært hvorsomhelst – drevet frem av treffende og sterke formuleringer, har Stein Torleif Bjella gitt oss et solid album både tekstmessig og musikalsk. Når det attpåtil er sluppet på 180 grams vinyl med flott utbrettcover kan man ha rødvins-seremoni når man legger den svarte klatten på spilleren. Musikk som dette formelig roper etter å komme på LP 🙂
Bjella spiller rundt omkring i kongeriket i disse dager, sjekk turneplanene hans på hans hjemmeside og myspaceside. Du kan også høre ham i et opptak fra Lydverket.
Stein Torleif Bjella: Heidersmenn.
CD og vinyl. Oh Yeay/EMI.
Publisert: 26. jun 2010.