Det var vel denne plata som åpnet ørene mine for Elin Furubotn. Ikke det at de forrige tre platene er kjedelige. Men denne fikk jeg i posten. Det er ikke så ofte vi får presentert gode viseplater i radioen. Var det ikke for posten, så hadde det gått lang tid før jeg fikk høre denne blandinga av tydelig språk, god stemning og god musikk. En musikk som løfter teksten og en sang som overgår mye. Så takk posten!
Leo Leonhardsen
Elin Furubotn har skrevet lettfattelige tekster. Her er mye fin poesi. Korte linjer med enkle, tydelige hverdagsbilder. Det er slike tekster som du ikke behøver å analysere for å forstå. Hun styrer unna balladekonseptet og de tradisjonelle historiefortellingene. I stedet presenterer hun bilder som det er lett å plassere seg i, om man vil. Og da blir det svært lite jegform, men mye du og vi. Det passer liksom formen. Ja, hun holder en enhetlig form gjennom alle tekstene. Sånn sett er plata stilren og gjennomarbeidet.
”Du e bare ein tanke unna din glede og din kjærlighet.
Men du e bare ein tanke unna din frihet og handlekraftighet.” Er det ikke slik det er?
Eller hennes moderne utgave av ”Ditt sinn monne flyve” i sangen ”På leit etter”:
E det den evige drømmen / du går og vente på?
Ka tid kan du sleppa å leita / kanskje du ser det då.”
Melodiene følger tekstene. Ikke alle tekstfrasene er enkle og rytmiske. Her følger melodiene trofast tekstene og gjør dem til gode sanger. Akkompagnementet er stødig og underbyggende. Bruken av messing gjør arrangementene spenstige og spennende. Det er så mange gitarer i nordisk visesang, så disse arrangementene gir oss nye bilder. (Hun spiller godt gitar selv, det er ikke det, og gitaren er godt fremme i lydbildet når den trenges.)
Som visesanger er Elin Furubotn respektabel. Stemmen er praktfull. Den har dybde og autoritet, og hun tør bruke teknikker som lar nyansene komme frem. Flere burde øve slik som hun må ha gjort. Hun synger tydelig. Hun formidler visene sine på en slik måte at ikke en eneste konsonant går tapt på vegen, uten at dette river ned noe av musikaliteten i fremførelsen. Det er dette som blant annet kjennetegner gode visesangere. Motsatsen er de som bare klarer å uttale halve ord. Hadde jeg hatt terninger, skulle hun fått en hel pose.
Elin Furubotn: Ein tanke unna
FXCD 350 Kirkelig Kulturverksted 2009
Publisert: 27. des 2009.