Æ & DEM: Udyrbarmark

Æ og Dem er en lite kjent og en i sannhet uslepen diamant av et band fra Træna kommune. Sammen med bandet Dem serverer Æ nordnorsk viserock på dobbel vinyl og CD.

Per Jakob Skaanes

Æ?

Bak artistnavnet “Æ” møter vi Erling Ramskjell. Noen av oss vil huske ham fra bandet Schtimm. Som soloartist har han gitt ut tre album.

Det første kom som CD og bar tittelen Voksensløvsinn. Neste album ga han ut på minnekort innpakket i en medisinpakning med innholdet “forkledd” som en innholdsfortegnelse av tablettene i pakken. Tittelen var Prosaistisk. Utrolig artig gjort.

Herværende album, Udyrbarmark, kommer både på CD og vinyl. Vinylen i et særdeles flott utbrettcover. Æ spiller ikke helt alene på albumene. Han har også med seg Dem som består av Are Bredal Simonsen på diverse strenger, Trond Tømmerberg besørger rytmeinstrumentene og Hallstein Sandvin spiller bass.

Udyrbarmark

Æ karakteriserer Udyrbarmark som “Kanskje en slags murstein, men i så fall en porøs murstein fylt med demoner, røyk, og gamle synder- men forhåpentligvis også noen diamanter, en og annen engel og kanskje litt framtidig solskinn” (RadioLudo). Opprinnelig var musikken et bestillingsverk til Trænafestivalen i 2010. Nå foreligger den i sin helhet på plate.

Udyrbarmark er et dobbeltalbum hvor del 1 og 2 bærer hvert sitt navn: Alfatalismanisk og Omegalomantras. Det rolige, viseaktige materialet fremføres med visse referanser til rock og progrock. Jeg tenker meg at Æ har mye rock i “ryggmargen”. Dette er interessant å merke seg. Det tilfører mye musikalsk.

Udyrbarmark består som nevnt av to plater. Den første, Alfatalismanisk, er den roligste og mest undrende av de to. Den er mørk viseaktig, drømmende, ettertenksomt og upolert småskranglete i all sin nærhet og eleganse. Musikalsk, både i sin melodiske styrke og i sin evne til å kombinere klanger og instrumenter, er Ramskjell imponerende. Erling velger i stor grad elektrisk gitar på sine rolige visepoetiske sanger, her er bass, piano og elegant, slentrende gitarspill. På sporet “Etter stormen” akompagneres vokalen muligens av cello og harpeleik, sitter eller noe. Kanskje gitar på de øverste båndene. Fint er det ihvertfall.

På plate nr 2, Omegalomantras, har Æ beveget seg et langt skritt i retning av rock. Her er både tempoet skrudd opp noen hakk, fuzz-gitar, tyngre bass og slagverk er langt mer fremtredende og Æ blir mer hes i stemmebruken. Det er mye “rom” mellom instrumentene i produksjonen. Instrumentene er ikke pakket så tett på hverandre. Det kan kanskje låte spinkelt for enkelte. for undertegnede låter det balansert og luftig. “Less is more” som vi sier på newnorsk.

Eksistensielle funderinger

Udyrbarmark funderer Æ om mangt og meget. Tekstene er småfilosofiske, eksistensielle undringer over livest tildragelser, vekst og fall. Her er også småallusjoner til Bibelen av typen: “og mens vin blir gjort til vann, som du vil så gjerne gå på”.

Æ har med seg noen gjester på Udyrbarmark. Stefan Sundström, Nikoline Spjelkavik og liten pike bidrar med vokal. Sistnevnte synger barnlig skjønt i duett med Æ på låta “…og så blå”.

Omslagsbildet og bildene inni coveret har klare referanser til blant annet Hieronimys Bosch. Her er skildringer av “himmel og helvete”. Uttrykksfulle illustrasjoner. Nesten litt for skumle for meg. Du får en fin lysbildfremvisning på åpningssiden på hjemmesiden hans.

Æ har lagt ut en dobbeltsingel bestående av “Lang historie” og “Æs siste sang” på nettet. Lytt til den her. Om man ønsker konsert-versjonen slik Æ fremførte materialet under Træna-festivalen i Træna kirke i 2010, kan man muligens bestille den på USB fra Æs hjemmeside.

Her kan du sjekke ut hans turnéplaner (eller på Facebook). Er du heldig å bo i nærheten av et sted han skal spille, ryktes det at han er enda bedre i levende live enn på stereoanlegg. Jo flere ganger jeg lytter til dette albumet, jo bedre blir det. Men det tok lang tid å skrive om det.

Vinylen får du hos Platekompaniet, CDON, The Garden og Big Dipper. Albumet ligger også på Wimp og Spotify.

Æ & DEM: Udyrbarmark. Dobbelt CD og vinyl.
Musikkoperatørene AS 2011.

Publisert: 22. jan 2012.

Filed under: CD-anmeldelser Tagged with: , . - permalink.