Tove Bøygard: Rocka viser på dialekt

Tove Bøygard

De skriver på dialekt, men er bosatt i Oslo. De blander norsk visetradisjon med blues, country og folk. Og de har begge kommet med ny plate i år. Vi har tatt en prat med Tove Bøygard og Bjørn-Peder Johansen.

Tekst: Ida Svanes Ziener

Jeg møter Tove Bøygard i Botanisk hage en sommervarm dag i juni. Hun har tatt seg tid midt en en travel spilleperiode, og forteller at hun helga før spilte 9 konserter på 5 dager! Og med tre ulike prosjekter gående er det ikke rart hun har mye å gjøre. I tillegg til å slippe sin første soloplate, har hun duoen Bøygard sammen med søsteren Anita, samt at hun spiller «hallingpunk» i bandet PearlyCatz.

Men fokuset nå er på soloutgivelsen som bare heter Tove Bøygard. –Jeg ville gå solo fordi plata er veldig personlig, og noen ganger også politisk. Disse tekstene må jeg stå for selv.

Og når man leser tekstene, som innholdsmesssig strekker seg fra selvopplevde romanser til fortellinger om flyktninger og barnesoldater, kan man forstå valget hun har tatt. Jeg lurer på om hun ikke føler at hun utleverer noe av seg selv i de mest personlige tekstene? –Jo, kanskje det. Men samtidig tror jeg at man må tørre å være personlig for at tekstene skal bli allmenngyldige. På den måten kan man slå an strenger hos andre. Men i flere av tekstene er det andres historier hun forteller. Som i sangene Era me mange og Langt te Kongo.
–Jeg er veldig opptatt av mennesker, men det er vanskelig å sette seg inn i de store konfliktene. Derfor har jeg tro på å fortelle enkeltmenneskets historie. Det er lettere for folk å relatere til. Tove Bøygard på scenen

Tove er ”gammel politiker” som hun selv beskriver det, og var i mange år engasjert i AUF. I dag engasjerer hun seg ved å jobbe med rusmisbrukere og prostituerte. –Som artist blir du så navlebeskuende, det er godt å få en realitetsorientering som er så total. Det er jo også i møtet med menneskene at historiene oppstår, sier hun. I sangen ”Nederst ved bordet” oppfordrer hun oss til ikke å glemme de svakeste i samfunnet.  

Og når hun prater, er hun så engasjert i ulike samfunnsproblemer at det får meg til å lure på hva som er viktigst for henne, å formidle et budskap eller å realisere musikalske ideer?
– Jeg føler veldig sterkt for budskapet, og har utrolig lyst til å bidra. Jeg prater jo mye underveis når jeg spiller, og kanskje er det ikke det jeg synger,  men det jeg sier som skaper mest diskusjon. Men jeg ønsker at sangene mine skal være mer spørsmålstegn enn utropstegn. Jeg vil gjerne sette i gang tanker hos andre.

– Men musikk har jo også en egen kraft, skynder hun seg å poengtere. –Jeg er ekstremt opptatt av musikk, og har tusenvis av plater i samlinga mi. Og inspirasjonskildene er tydelige i Toves egen musikk. Sangmåten kan ofte minne om country, det samme gjelder de musikalske arrangementene. –Jeg er flaska opp på country, jeg kommer jo fra bygda. Dolly Parton var min store helt! Men det er mange flytende overganger sjangermessig, og mange av sangene mine er i visetradisjon. Jeg har alltid elsket Lillebjørn Nilsen og hans måte å fortelle historier på. Og Anne Grete Preus har hatt mye å si for meg når det gjelder å tenke norsk språk, forteller Tove, som tidligere bare skrev på engelsk. Men nå går det altså i kav halling.

Hun vokste opp i bygda Skrindo, og første låt på plata har fått tittelen ”Heimat te Skrindo”. I dag har hun et godt forhold til hjemstedet. Men på ungdomsskolen hadde hun en vanskelig periode der hun følte seg annerledes, og ble mobba. Jeg kommenterer at det virker som at mange skapende mennesker ofte har hatt en slik vanskelig periode i livet sitt. –Å være totalt alene skaper behov for å gjøre noe, det gir en veldig kraft, sier hun samtykkende. Tove BøygardAlternativet til bygdelivet ble å reise langt vekk. Og etter et år som hestepasser i USA fikk hun livslysten tilbake.

Hun flyttet etter hvert til Oslo, og byens viseklubber skulle få stor betydning for hennes musikalske utvikling.
– Jeg har spilt på både One From The Heart, Josefine Visescene og hadde nylig slippkonsert på Nye Skalder. Den muligheten viseklubbene gir med åpen scene er unik og viktig. I tillegg er klubbene kvalitetsarrangører for de mer kjente artistene, man vet at  man får en god konsertopplevelse fordi publikum er opptatt av å lytte til musikken. Nå har Tove bodd på Enerhaugen i Oslo i 16 år, er en etablert artist, og vil være å se på mange scener i tiden framover.  Hun har definitivt fått utrettet noe!

Om Tove Bøygard:

  • Født 1966 i Ål i Hallingdal, bosatt i Oslo.
  • Soloartist,  låtskriver og gitarist.
  • Har tidligere gitt ut albumene Belly Dream og Røre ved deg med duoen Bøygard.
  • Aktuell med solodebuten Tove Bøygard som ble sluppet våren 2010. Med på plata er bl.a. Jørun Bøgeberg, bass, Geir Sundstøl, div. strengeinstrumenter, og  Eivind Kløverød, trommer.
  • Les mer på www.toveboygard.net.

–> Del 2: Bjørn Peder Johansen. –> Del 3: «På dialekten» i Trondheim.

Publisert: 5. feb 2011.

Filed under: Artikler Tagged with: . - permalink.

Skriv en kommentar