Fjellene rundt Kongsberg er gjennomhullet av gamle gruveganger og dype gruvesjakter. Sølvet fra Kongsberg var et viktig fundament i Danmark-Norges økonomi opp gjennom århundrene. Det startet i 1623. Da ble to menn arrestert på torget i Skien for å ha omsatt bilige sølvknapper. Under avhør tilsto de at sølvet kom fra et funn i fjellet ved Kongsberg.
Leo Leonhardsen
Ragnar Sør Olsen ble betatt og besatt av denne historien. Interessen er først og fremst utløst av kjennskapen til mestersmeden og spelemannen Hellek Gulson, som er en av Ragnar Sør Olsens forfedre. Hellek Gulsons far var den siste som sto i gapestokk ved Svene kirke. Med slike aner utvikles drømmer, eventyrlyst og poetiske evner.
Nettopp det siste har Ragnar Sør Olsen fra Skien. Han reiste til bergverksmuseet og studerte bergverkshistoria. Det endte med et syngespill om bergmannslivet. Eller som han selv kaller det: «En folkemusikalsk beretning om et bergmannsliv på Kongsberg.» Bergverksmuseet ble så begeistret at de tok denne forestillingen inn i programmet sitt og den blir en del av museets aktivitetstilbud.
Viser.no var på premieren 30. april i Bergverksmuseet. Der hadde Ragnar med seg Trond Villa på fele og mandolin, Helge O Ellingsen på kontrabass, Axel Skalstad på slagverk/perkusjon, og Erik Engebretsen fra museet som forteller.
Det er mye tekst å forholde seg til med over tjue sanger fordelt på to avdelinger. Det var derfor et riktig valg å la Engebretsen være forteller mellom sangene. Her hadde Ragnar skrevet mellomtekster i en form som ble folkelig og oppløsende mellom hver sang. Anekdoter og små fortellinger satte oss inn i neste sang, slik at da Ragnar tok over med sangen, var vi allerede inne i fortellingen.
Her er historien om ungene som fant sølvet, klasseskillene, det å klare å oppholde seg i mørke gruver fra sola står opp og til den går ned. Her er kjærlighet, dagligliv og fest. Her er historier om samhold og solidaritet, om svik og stolthet over arbeidet. Alt i en form som er lett tilgjengelig. De 70 personene som var tilstede fikk en forestilling som de vil huske.
Musikalsk ligger dette i Ragnars folkemusikalske røtter. Iblandet hans erfaring som jazzmusiker har han skapt et helhetlig viseprogram som er spennende og til å høre på. Det er ganske tøft å lytte på viser i to timer, da det er så mye innhold som skal fordøyes. Men valg av musikalsk form, det å bringe inn ekstra forteller og Ragnars brilliante fremføringskunst gjorde dette til en nytelse. Følg med i Bergverksmuseets program og unn deg en tur til denne forestillingen når den igjen kommer på tapetet.
Publisert: 31. okt 2011.