Jeg velger å dele en liten solskinnshistorie. Da jeg ga ut mine forrige CD’er «Puslespill» og «Måneskinn» var det nærmest umulig å få aviser til å skrive om dem. Jeg kastet bort titusener av kroner på promotionagenter. Men det viste seg umulig å få NRK til å formatere noen av låtene. Likevel solgte platene bra og tjente seg inn tross dyre produksjoner.
Louis Jacoby
Etter sigende skulle bunnen nå ha detti ut av CD-markedet – og streaming vet vi at ikke generere særlig inntekter i en slik genre. Men jeg måtte ut med en CD nå. Jeg kunne rett og slett ikke la være. Jeg hadde spart opp penger og satset stort igjen på en produksjon med selveste Lars Martin Myhre som arrangør og produsent og hans håndplukkede musikere. Men jeg var forberedt på at utgivelsen ville være som å hive ei bøtte vann i havet – og regnet med å tape noen hundre tusener.
Men så skjedde det noe rart. Jeg har satset på ei Facebook-side i noen år. Har hatt nær kontakt med mitt publikum der og på mine konserter. I slutten av juni gikk jeg ut med at plata skulle komme i september, og at den kunne bestilles. Da plata kom ut 25. september hadde jeg 1200 forhåndsbestillinger. Distribusjonsselskapet ville nesten ikke tro det. Nå, to måneder senere, er hele opplaget på 3000 CD’er borte – og nytt opplag er i salg.
Hvem skulle trodd det i disse streaming-tider? CD-formatet er altså ikke helt dødt likevel.
Det spesielle med situasjonen var at jeg visste at uansett hva jeg foretok meg av PR-stunt, ville det komme lite ut av det. Så jeg ga ut skiva «Litt gammal» under radaren. Vi kutta ut reklame, og promotion-agentene ble ikke kontaktet. Jeg hadde en liten realeasekonsert i Grendelaget i bygda mi til inntekt for det samme Grendelaget – og noen dager etter utgivelsen dro jeg to uker til Italia istedenfor på promoteringsturné. Jeg tenkte som så: at de andre platene greide seg uten at reklame-apparatet fikk et eneste napp. Jeg valgte derfor å bare slippe albumet uten noe promotion-apparat.. Hadde albumet livets rett, ville det greie seg. Men jeg var godt forberedt på å lide et skikkelig økonomisk tap. Nå er break-even nådd.
Det beste med det hele er publikums fantastiske reaksjoner i kommentarfeltene på Facebook. Det er egentlig lønn nok. Moro er det også at T-skjorter med «Litt gammal» på går som varmt hvetebrød – nå 800 eks. Selve visa «Litt gammal» har en artig historie til seg, og jeg opplevde med den det som er en drøm for en visesanger – nemlig at visa begynner å leve sitt eget liv, og den var landskjent før den kom på CD. Noe lignende har jeg opplevd bare én gang før i livet – visa «Hverdag» gjorde det samme. Det er vanvittig moro. Hvilke grep som har gjort susen, er vanskelig å si, men jeg ville dele denne historien i håp om at andre kan bli inspirert til å satse på musikken sin, uansett lav respons i media. Folk er sultne på vise-genren etter lang tids underernæring.
–> Her ser du en 3-siders flyer Louis Jacoby har laget om plata (PDF). Noe slikt er det lurt å lage både overfor presse og til å dele ut.
Publ. 31. jan. 2019.