Debatt: Visekultur
Nord-Norge svikter visesjangeren.
I forbindelse med at fylkespolitikerne i Nord ønsker å kutte støtten til Nordnorsk Viseforum, har Audun Reithaug, daglig leder, og Per-Arne Brunvoll, styreleder, skrevet kronikk i Dagbladet mandag 12. juni.
Hva tenker du når du hører ordet vise? Får du bilder av Gitarkameratene som synger sine
mest populære hits? Eller dukker toner av Alf Prøysens «Så seile vi på Mjøsa» opp i bevisstheten? Eller kanskje du ser for deg unge og fenomenale Frida Ånnevik som mottar årets Spellemannpris? Samme det, – ei vise er så mangt! Vi som fronter visebevegelsen opplever at stadig flere deltar på våre konserter, arrangementer, åpne mikrofoner, ulike seminarer og treff.
Viser er igjen en samlende kraft på grunnplanet, blant utøvere og visekunstnere nasjonalt. Ønske om samvær og diskusjon rundt tekst og melodi har blitt vekket på nytt. Ikke minst skyldes dette det engasjementet og all den innsatsen som våre regionledd legger ned. Kurs og seminarer knytter amatører og profesjonelle sammen og gjør at nye miljøer stadig dukker opp.
Nå står imidlertid Nordnorsk Viseforum overfor kutt i den symbolske økonomiske støtten som det har mottatt gjennom Kulturavtalen mellom de tre nordligste fylkene.
Nedleggelse truer, og visefeltet er i opprør. Skal vi fortsette å lykkes i arbeidet med å løfte visebevegelsen som bidragsyter inn i lokalmiljøet og som samfunnsbygger, er vi helt avhengig av å ha et solid bein å stå på også i nord.
For hvem kan ellers fremme den nordnorske visekulturen? Den stilles ut på Rockheim
og arkiveres på visearkivet i Oslo. Men eierskapet til dette særegne nordnorske kulturuttrykket må selvsagt ligge under bratte fjell og ved havet i det hjemlige landskapet. Nordnorsk visekultur må kunne få spire og gro. Ildsjeler må få møtes. De må få muligheten til å danne nettverk og finne inspirasjon for å holde det gående. Bare Nordnorsk Viseforum kan gjøre dette. De må også kunne sende visekunstnere ut på turné og etablere spillesteder langs en farbar turnérute i Nord-Norge.
Et siste tankekors er at Hordaland fylkeskommune nå er på offensiven og utreder muligheten for å etablere sitt eget Vestnorsk Viseforum. Andre steder i landet legges det nå til rette for at visefeltet skal få spille en ny og mer betydelig rolle i både det frivillige og profesjonelle kulturlivet. Fylkespolitikerne i Nord bør tenke seg om én gang til når det gjelder kuttet i støtte til Nordnorsk Viseforum. Visa og alle vi andre trenger også dem.