En av etterkrigstidens største og mest betydningsfulle singer/songwriters gjestet Norge i juli. Han turnerte verden over med besetningen fra det nominerte og kritikerroste albumet Graceland og fremførte det i sin helhet pluss smakebiter fra hele sin karriere.
Per Jakob Skaanes
Det sies at med strømmetjenestene som Beat.no/Wimp/Spotify og Youtube, går inntektene til artistene ned. Dette på godt og vondt. En god ting er ifølge flere at artistene må kompensere for inntektstapet med oftere å dra ut på veien for å tjene penger.
Kan hende vi kan takke strømmingen for at Paul Simon dro ut på turné med Graceland-bandet i anledning 25-årsjubileumet for utgivelsen. Ikke vet jeg, men jeg er ham evig takknemlig for at han dro på tur med dem. Jeg droppet Paul Simon på Roskilde i ’92 og har siden angret på det. Da jeg så han skulle komme til Norge i sommer, øynet jeg muligheten for å gjøre bot for min skjebnesvangre feilprioritering to decennier tilbake.
Paul Simon og World music
Paul Simon har lenge vært interessert i etno-innslag og tradisjonelle uttrykk i musikken. Jeg tenker spesielt på El condor pasa. På midten av 80-tallet og utover forankret han hele album omkring egne komposisjoner bygd opp i tett samarbeid med musikere fra ulike deler av verden. På Graceland-albumet lot han seg i betydelig grad inspirere av musikk fra Sør-Afrika både gjennom musikere og stilarter. Samtidig inneholder albumet elementer av Zydeco– og Conjunto-inspirert rock & roll, og han har med seg artister Los Lobos, The Everly Brothers og Linda Ronstadt. Jeg dveler litt ved det verdsnsmusikalske aspektet. Paul Simon lot seg blant annet inspirere av Sør-Afrikansk isicathamiya, en muntlig folkelig musikkform, og mbaqanga, en type folkemusikk i rurale strøk i Sør-Afrika. Noe av prosjektet var å kombinere Paul Simons tekster og melodier med disse stilartene. Resultatet ble verdensmusikk hvor man overskrider sjangre og får frem noe nytt. I likhet med Paul Simon, har Peter Gabriel og andre hentet inspirasjon i folkemusikk fra ulike land og gjort bruk av det i sin egen musikk.
Isicathamiya-musikken får vi demonstrert til fulle i a capella-låten Homeless. Her bidrar det heftige koret Ladysmith Black Mambazo fra Sør-Afrika. Betraktelig mer bramfritt låter det når Paul Simon sammen med Linda Ronstadt fremfører nydelige tostemtpartier i Under african skies.
Det var litt kontroversielt å begi seg inni Sør-Afrika på midten av 80-tallet. Det var apartheid-styre i Sør-Afrika og boikott fra store deler av verden. Dette skapte naturlig nok noe furore under utgivelsen av Graceland i 1987. Jeg legger ved en link til en liten film om Graceland-albumet.
Paul Simon i Oslo Spektrum
Paul Simon entrer scenen sammen med sitt faste band. Litt lite lyd på Simons vokal, han druknet litt i begynnelsen av konserten. Etterhvert ordner det seg. Bandet spiller en rekke av Paul Simons kjente sanger.
Etter en sett med smakebiter fra Paul Simons lange karriere trekker dette bandet seg tilbake og musikere fra Graceland-bandet kommer på scenen. Salen koker. Paul Simon ønsker velkommen til Ladysmith Black Mambazo-koret fra . En av karene fortalte gripende og inntrengende om gruvearbeiderne i Sør-Afrika, om deres livsforhold, lange reise til arbeide og svært krevende arbeid. Han hadde en imponerende evne til å illudere tog og arbeidere som blir skysset til gruvene langveisfra. Mye mer effektfullt enn Peter Criss’ berømte tog-trommesolo fra
Linda Ronsdadt deltok ikke på denne konserten. Som erstatning hadde Paul Simon med to afrikanske damer, deriblant Thandiswa Mazwai. Disse var i besittelse av stemmer og karisma som fylte hele salen på Under African skies. Noe av det vakreste under hele konserten.
Etter to og en halv time takket Paul Simon for seg og han takket korene, bandene og solistene. 60-åringer som 20-åringer sto i salen og hoppet og ytret seg høyrøstet om at de ønske mer. Først leverte Graceland-besetningen flere ekstranumre, deretter kom det faste bandet og så hoppet hele salen da de forlot scenen slik at Paul Simon kom tilbake alene med gitaren sin og spilte blant annet Sound of silence. Etter at han hadde takket for seg. De dyktige artistene skapte sammen med Paul Simon en helt unik konsert. Jeg er spesielt imponert over fotarbeidet, knevrikkinga til en av de afrikanske gitaristene 🙂
Summa summarium, som man sier på Birkeland. Paul Simon leverte en fantastisk konsert. Den er blant de beste jeg noen gang har vært på. The Rolling Stones flere ganger, David Bowie, Bob Dylan, Nick Cave og Kiss med originalbesetningen i Spektrum i ’96. Ingenting av dette kan utfordre konserten Paul Simon hold i Spektrum i juli. Vi så en vital 70-åring fullt på høyden både vokalmessig og i gitarspillet. Proppfull av energi. Selv de beste konsertene til Lillebjørn Nilsen får her en sterk utfordrer for mitt vedkommende.
Gjenutgivelsen av Graceland
Lytt til en utgave av 25års-utgaven av Graceland på Wimp hvor Paul Simon har et eteg 9-minutters spor hvor han forteller om samarbeidet med å lage albumet. Albumet er også tilgjengelig på Spotify og Beat.noog kan kjøpes på iTunes. Du får en remastret vinylutgave av albumet hos Platekompaniet og Thegarden.no. Det er også en rekke utgaver med mer eller mindre ekstra tilbehør, deriblant DVDen Under African skies som omhandler tilblivelsen av albumet Graceland.
Paul Simon Martin- og Yamaha-signatur
Jeg avslutter denne lille omtalen av Paul Simons konsert i Spektrum med litt gitarstoff. Paul Simon har i likhet med en rekke celebre artister fått sin egen Martin-signaturmodell. Hele to signatur-modeller har Martin laget til Paul Simon, Martin PS2 og OM42PS, heter de. Dette er gitarer hvor artisten og gitarprodusenten Martin i fellesskap utarbeider hvordan gitaren skal være, hvilke treslag den settes sammen av, hvor bred halsen skal være, hvilket annet utstyr gitaren skal være beslått med og så videre. Clapton har to signatur-modeller og Øystein Sunde har fått en nå nylig. Det betraktes som en stor ære å få en signaturmodell oppkalt etter seg. Det gjør sikkert ikke noen skade på salget til produsentene heller 🙂
Gitarprodusenten Yamaha har også laget en signaturmodell til ham. Yamaha PS er navnet på den. Det er en rekke bilder hvor Paul Simon spiller på denne. En side som skriver mer om disse modellene, er her.