Fra «Mudderprammen» ved Lunde sluse: Finn Roger Myhre, Stine Mari Forsberg, Birger Aasland, Anne Aalbu, Ronny Nilsen og Geir Arne Wollan (Børre).
«Årets koseligste festival finner du ved Lunde sluse, midt i Telemark», står det å lese på nettsiden til Viser ved kanalen. Jaggu er ikke det en god beskrivelse av årets festival som foregikk fredag til lørdag 15.–16. juni.
Per-Arne Brunvoll, leder ØNV
Og det til tross for at regnet til tider bøtta ned. Synd, for arrangørene hadde virkelig lagt opp til et variert og spennende program. Arrangementet fikk også et mer «Festival Camp» preg ettersom det geografisk ble konsentrert til Lunde sluse i år. Ustabilt vær gjorde kanskje sitt til at det svært så feststemte publikumet fra fredagen i det store og hele svikta utover lørdagen. Men folkestrømmen tok seg gradvis opp igjen fram mot Bjørn Eidsvåg avslutningsvis entret scenen en gang seint utpå lørdagskvelden.
Fra ØNV startet Aud Huseby Borge, Grete Heimdal Fjellet, Kristin Grude og Heidi Lykke (Visegruppa Visitt) og Bamble viseklubb det hele på fredag. Ryktene forteller at begge gruppene fikk gjennomført hver sin lune og inviterende konsert med mye allsang på pleiehjemmene i Lunde og Ulefoss. Ditlev Marken (Nye Skalder) og undertegnede (Skedsmo viseklubb) sto for frokostunderholdningen i sentrum kl. 10–11.15 neste dag. Etter hvert ble det svært godt oppmøte og hyggelig stemning rundt bordene. Ikke minst skyldtes det Ditlev som dro et par saftige historier nordfra mellom sine selv- og vellagde viser.
Godt over tretti entusiastiske ØNVere (blant annet fem stykker fra Lallahompen, pluss to hyggelige og sangglade gjester fra Sverige som fulgte med på lasset til Bamble viseklubb, som denne gangen hadde fått med seg flest deltakere, hele ti stykker) gjennomførte den tradisjonelle konserten på Vrangfoss/Slusemesterboligen kl. 13–14.30, med samme entusiasme, høye kvalitet og bredde som tidligere år. Men det var alt for dårlig vær til at vi denne gangen fikk rigga oss til ute, på selve gårdsplassen. Litt dumt da at det ikke ble plass inne i restauranten til de par-tre frammøtte lokale publikummere som trosset vær og vind, og som i stedet måtte nøye seg med å sitte ute på verandaen …
ØNV Allstars underholdt på «Mudderprammen» ved Lunde sluse kl. 18–18.45 – trygt ledet og bundet sammen av Birger Aasland (Børre og styreleder NVF) – for et mindre, men like fullt eksklusivt og lydhørt publikum. Viseklubben Børre slo an tonen, først med Stine Mari Forsberg sin flotte vise, etterfulgt av standardlåten «Ramblin’ Man» – med Finn Roger Myhre lead vocal – og Geir Arne Wollan sin all-time schlager «Skumringstimen». Anne Aalbu og Heidi Enger kora fløyelsmykt. Sistnevnte spilte i tillegg steintøft banjo, mens Ronny Nilsen «bassa» på. Sjøl fulgte jeg opp med en Dylan-låt oversatt til norsk av Jan Erik Vold, mens Knut Roppestad (HVA – Horten Viser og Annet) framførte to røffe og egenkomponerte «Nashville»-viser. Samme lest fulgte Ditlev Marken – først en vise som tidligere har ligget noen måneder på norsktoppen, for så å ta en vakker og til dels rørende vise dedikert til mor si’n. Fire stykker fra Bamble viseklubb avrundet det hele med to spreke sjømansviser, hvor Anne-Mari Kvitnes og Irene Andrem ikke lot anledningen gå fra seg til å vifte med hvert sitt medbrakte lommetørkle. Gripende og effektfullt, mens regnskuren på nytt satte inn. Bjørn Damberg og Jan-Olav Kvitnes framførte til slutt en svært så humoristisk vise om en sjømann som holdt til om bord på Nesoddbåten. Spenstig gitarspill og stødig bass. Blues Man…
Ida Svanes (bildet til h., tidligere ansatt i NVF) vant for øvrig Vis deg fram-konkurransen og fikk anledning til å framføre noen av sine litt underfundige viser, godt akkompagnert av Audun Reithaug (daglig leder i Norsk Viseforum) på dertil svingende kontrabass, litt seinere ut på kvelden. Ellers kan det føyes til at det til tider også ble svært høy stemning på Lunde Vandrerhjem, hvor flesteparten av oss var innkvartert. Særlig ut over de små timer, både natt til lørdag og søndag.
Alt i alt, kjempegøy og flott innsats fra alle ØNVere! Synd det er et helt år til neste gang … Takk til alle som var med og løfta fram ØNV i denne spesielle settingen. Særlig takk til Dag Hoftun Knudsen som måtte kjøre veien fram og tilbake til Drammen med sanganlegg, til ingen nytte. Men værgudene kan dessverre ingen rå noe med. Til gjengjeld fikk han tatt fram og klimpra litt på ukulelen sin, da.
