DingseguidenJeg har skrevet om mange noteprogrammer her i VISOR, og det er det en grunn til: Viseartister og låtskrivere trenger ikke nødvendigvis å kunne noter… men det er verdens eneste felles skriftspråk for musikk. Så de som kan dette, har en fordel – både med å se andres idéer og formidle egne.

Øyvind Rauset

Tidligere har jeg omtalt både store og tunge programer (som Finale, Dorico, Notion) og enklere (MuseScore, Touch-Notation, NotateMe). Denne gangen skal det handle om et lite og enkelt program som kan brukes på telefon og iPad for å skrible ned enkle notelinjer når man får en idé.

iWriteMusic er ikke et program du bruker for å skrive store verk med flerlinjet partitur – dvs jo, du kan, men det er mye raskere med et større program. Ei lita vise med noen få linjer og korder, derimot…!

For deg som ikke spiller piano

Appen egner seg også for dem som ikke spiller piano – de store programmene forventer at du kan, og innskriving av noter med piano–keyboard går svært raskt. Den muligheten fins ikke i iWriteMusic, her gjelder kun tapping av noter med finger eller stylus/penn. Fordelen med penn er at du lettere ser hvor du plasserer notene, men har du bare fingeren, kan notelinjene forstørres så du treffer bedre.

Skjermbilde på iPadDet er én læringskurve i dette programmet, og den består i å få det «inn i fingrene». Jeg ser at folk i videoene klarer å legge inn en hel sang med noter og tekst på 5 minutter – jeg ville brukt minst dobbelt så lang tid. Det krever rett og slett trening. Du tapper på stedet du vil ha inn noten, så dukker det opp en sirkel (se bildet), og den snurrer når du sklir sidelengs med fingeren. Den notelengde som står rett opp (kl 12) blir valgt når du slipper (se bildet).

Så mye styr bare for én note? Ah, der ligger treningsmomentet! For alt gjøres med én finger på en hånd, andre programmer krever to (én for å velge plas-sering, den andre for å skrive et tall som angir lengden). Poenget må være å bli så rask med fingeren at du får ned melodi-idéen før den forlater hodet!

Det fins også en «gammeldags» metode for noteinnsetting, den blir anbefalt for folk som ikke er vant med noter fra før, og  innebærer to trykk for å få fram noten. Jeg foretrekker denne da jeg ikke er helt vant med notehjulet ennå: Du klikker på paletten med notelengder først, deretter på notelinja for å sette den inn.

En ting jeg leser om i bruker-kommentarene, er at appen låser seg eller krasjer når en fil begyn–ner å bli lang. Selv har jeg ikke merket dette, men løsningen er å lagre ca. hvert femte minutt, da forsvinner ikke så mye. Det finnes en autolagring, men den varsler deg bare om at du må lagre ordentlig når du forlater fila, så jeg regner med at den går tapt hvir appen låser seg.

To versjoner

Programmet fins både i en gratis-versjon, iWriteMusic SE, og i en betal-versjon til 65 norske kroner (litt pluss eller minus i svenske eller danske). SE-versjonen har ikke sirkelhjulet, den begrenser også antallet sanger til 5, og på utskrifter vil det komme et svakt bakgrunnsbilde av Beethoven… Men for å teste ut appen, er det ypperlig.

iPad- og iPhone-versjonen er to forskjellige apper og må kjøpes separat. Selv gikk jeg for iPad–utgaven og lastet ned gratis’en til telefonen. Men kansje jeg burde gjort omvendt: Dette er en app som funker best til nedtegning av små idéer, som en mini-notblokk du har i baklomma bestandig. Og der er jo telefonen alltid…?

Skjermbilde på iPhone

Slik ser inntastingen ut
med gratisversjonen for iPhone. Først velger du fra paletten nederst, deretter klikker du på notelinja.

Lagring og eksportering

Så er du ferdig med din lille melodi-skisse og vil lagre den for kanskje å jobbe videre med den i en større note-app. Her skuffer iWriteMusic ved at den kun lagrer i sitt eget filformat eller som MIDI. Dette er et 30 år gammelt format, og de fleste moderne apper bruker i tillegg MusicXML, som lagrer mer av noteformateringen. På den annen side: Om du bare lager små idéskisser, burde vanlig MIDI-eksport holde lenge.    

iWriteMusic: 65 NOK, finnes i App Store (iOS).
iWriteMusic SE: Gratis.

Publisert i VISOR nr 14, nov. 2019.