Rebeller i 27 år: VAMP erobrer Norge

Haugesund-gruppa Vamp skapte furore allerede med sitt debutalbum da de vant Spellemannprisen i 1993 i klassen Visesang. De siste tjue år har de vært ett av Norges 8–10 mest populære band, og de har siste år vært på mega-turné landet rundt med konserter for fulle hus. VISOR møtte dem på Lillestrøm Kultursenter før deres 38. konsert siden lanseringa av deres nye plate.

Øyvind Rauset • Foto: Roy William Gabrielsen

Vi møter Vamp på bakrommet, og fotograf Roy får knipset hele gjengen. Så får jeg bandets nestor og «general» Øyvind Staveland på tomannshånd. Han ikke bare skriver låter, men synger, spiller fele, bratsj, trekkspill og fløyte.

Det er gått 25 år siden deres første plate – men det er ikke så lett å leve av å selge plater lenger?

– Vi merker det jo, selv om vi er velsigna med å ha et publikum som liker å ha sine egne vinyl-plater og CD’er. Men også vi ser at det er skjedd store ting, ingen artister i våre dager kan basere seg på salg av plater, heller ikke vi. Men det har aldri vært intensjonen heller. Det er gleden av å lage musikk, og spille den for et publikum, som teller.

Men du kan ikke gjøre dette i så mange år uten å fornye deg, og lage nye ting. Det hele starter jo med sangen, med låten.

Dere har mange spennende arrangementer. Komponeres de, eller øver dere dem inn i fellesskap?

–  Om du har en kreativ produsent i studio, og kreative medmusikere, kan det skje mye! Det er veldig spennende å komme med en ny sang, med klare oppfatninger av hvilke instrumenter som skal være med, rytmikk, hvem som skal spille hva. Men etter noen timer skjer det ofte at vi blir overbevist om at dette må gjøres annerledes. Det skyldes innspill fra de andre musikerne eller produsenten. Og dette er det fine med å være et lag, dette samspillet mellom flere, som bidrar til at ting blir enda bedre! Og: Det er viktig at alle føler seg inkludert, kjenner at de har bidratt, og har vært en del av det resultatet som vi til slutt spiller for publikum.

– Vi bruker ikke så mye tid i øvingslokalet etter at vi har laget ei plate. Vi bruker den før, vi går ikke rett i studio og starter der. Vi jobber i øvingslokalet, snakker sammen, tar en øl, tar en pause, begynner på nytt igjen, så vi blir enige om hva det felles målet er. Og: vi spiller ofte helt nye låter på konserter før vi går i studio.

Ett av mine favorittspor på plata, Det rolige regnet, har tekst av Lars Saabye Christensen og en nydelig melodi av deg.

– Ja, jeg ble så fasci­nert av den teksten, kjekt å høre at du liker sangen!

Det er en sånn vise som jeg skulle ønske jeg hadde laga sjøl…  Men til noe annet: Dere har også gitt ut ei bok med bilder, tekster og utfyllende stoff om sangene på plata.

– Det var iallfall verdt et forsøk! Vi tenker ofte på at folk får en dårligere opplevelse i våre dager med streaming og spillelister, enn det vi hadde da du og jeg var unge. Vi satt i platebutikkene og studerte platecoverne, fikk vite hvem som spilte hva, leste anekdoter, lærte tekstene. Når du går inn på en strømmetjeneste får du bare se et lite coverbilde og titlene på sangene, ellers ingen ting! Så denne boka var ment som et bidrag til dem som bare får hørt låtene på streaming, at de kan sitte og bla fram morsom info om bandet og låtene, slik vi gjorde før!  (Fortsetter under bildet…)

Ja, jeg så dere håpet dette skulle bli en ny måte å presentere musikken på…

— Ja vi ønsket jo det, egentlig bør jo disse tingene kunne finnes når du klikker på coveret. Det kommer sikkert etter hvert – vi kan dessverre ikke fortsette å produsere bøker som selger lite og koster mer enn selve plata.

Jeg ser dere blir definert som «folkrock», men det er jo en altfor smal sjanger for dere som er innom så mange stilarter?

— Vi havner ofte i visekategorien også… men jeg synes egentlig det er fint å ikke tilhøre noen bestemt sjanger. Det viktige for oss er at det er musikk, vi hører på alle typer musikk og lar oss inspirere. Utgangspuntet vårt er det diktet eller den teksten vi har, hva omhandler den, og det styrer hva for instrumenter og rytmikk vi bruker for å løfte fram det diktet. Selve teksten er gjerne kort, en kan lese gjennom den på 15 sekunder. Men når vi skal lage en sang av det, må vi finne et rom og en puls som gjør at du klarer å oppleve teksten – bruke instrumentale elementer, få det til å puste. Vi er ikke opphengte i å være så veldig inne i en eller annen sjanger. Vi er ganske sjangerløse, og det liker vi å være!

Dere har ikke spilt mye i Sverige og Danmark. Vil dere krysse landegrensene snart?

– I Sverige har vi faktisk aldri spilt, annet enn på tv-sendinger. Det hadde vært fantastisk å få gjøre en konsert der. Vi får mye henvendelser fra publikum om det, men vi har ennå ikke lykkes med å finne en arrangør som kan få det til. Men man skal aldri si aldri!

---

AlbumBok

Vamp kom med sitt nye album «La la la» i oktober og ga samtidig ut en følgebok for de som strømmer musikk.

AlbumBoka inneholder alt det vi mister nå som strømmetjenestene tar over.

– Når de fleste nå ikke lenger kjøper et fysisk album, mister man mye av det som før fulgte med CD- og LP-platene sier Lars Eirik Støle, bandmedlem og mannen bak idéen «AlbumBok».

– Bildene som er cover på singlene og selve platen, tekstene, ja alt det andre utenom selve musikken gjør seg mye bedre i en bok enn på en skjerm. Det er også noe helt annet å ha musikksamling i bokhyllen enn
en spilleliste på telefonen.

– Dette er fremtidens format, og jeg håper at flere artister følger på.

En AlbumBok er en innbundet bok i samme størrelsesformat som en vinylsingel (7’) hvor du finner tekster, bilder, intervjuer og masser a detaljinformasjon om albumet.

AlbumBoken utgis på Norsk Musikkforlag og finnes på Platekompaniet og i bokhandlere.

Vamp på scenen i Lillestrøm Kultursenter i februar 2018 under deres store Norgesturné.

Publisert første gang i VISOR nr 11, mars 2018.
På nett 29. aug. 2018.