Nutopia presenterer sigøynerjazz, afrikanske rytmer og arabiske elementer på sitt siste album, Nomad. Bandet fremfører egenkomponert verdensmusikk av høy klasse.

Per Jakob Skaanes

Når jeg hører navnet Nutopia, tenker jeg på konseptet om det allesteds- og ingenstedsværende landet John Lennon og Yoko Ono lanserte 1. april 1973: “NUTOPIA has no land, no boundaries, no passports, only people”. Om John Lennons Nutopia er inspirasjonen bak bandnavnet vites ei, men jeg synes beskrivelsen han ga treffer godt for den grensesprengende og synteseorienterte tilnærmingen til musikk og kultur bandet Nutopia målbærer, for eksempel i intervjuet Nutopia er et land uten grenser.

Musikalske nomader

Nutopia består av Michael S.Krumins (gitar/bouzouki/mandolin), Sebastian Gruchot (fiolin/bratsj), Audun Ramo (ståbass) og Arild Nyborg (perkusjon). Medlemmene er artister med ulik og mangfoldig bakgrunn som spiller musikk inspirert av uttrykk fra alle verdenshjørner, så og si. Nutopia har gjort dette blant annet ved å bruke elementer fra den europeiske sigøynerjazzen og blande den med afrikansk folkemusikk, og fikk ganske raskt opplevelsen av et universelt musikkspråk. Mye inspirasjon fra orientalske skalaer og rytmer.

Krummins spiller mest på gresk bouzouki og gitar som begge har faste bånd og tempererte skaler. Ofte er låtene forankret om to-tre temaer som spilles i ulike rekkefølger, først med en melodistemme, så spiller Krummins og fiolin tostemt i ters-intervaller på andrerunden.

Nutopia spiller verdensmusikk. Denne er riktignok noe vanskelig å avgrense, men om man tenker folkemusikk, tradisjonell musikk og opphever det nasjonale aspektet, eller er sjangeroverskridende og ser for seg en syntese av ulike typer folkemusikk, er vi på sporet av verdensmusikk. 

Låtmaterialet har også mottatt impulser fra musikk fra ulike land bandmedlemmene har besøkt og er ofte inspirert av hendelser på slike turer. Låta Camel, sir har sprunget ut av en opplevelse bassisten hadde på kjærestetur til Sinaifjellet, en annen gleden ved tundraen i Finnmark. Atter en opplevelsen av å forestille seg en blomstrende ormegress-eng. Legg også merke til det tøffe fiolinspillet på tittelsporet. Ja, han spiller med kinesiske spisepinner. Fint og effektfullt.

Michael Krumins er med i metallbandet Green Carnation, og han spiller norsk tradisjonsmusikk med spelemannen Gard Nergård. Når Krummins spiller, ser vi at han unngår å bruke ringefingeren på venstre hånd. Han skadet den i en ulykke og har etter det måttet tilpasse spillestilen. Vi tenker her uungåelig på Django Reinhardt som spilte fremragende med to fingre. Han var brannskadet på lillefingeren og ringefingeren på venstre hånd. Ikke noe dårlig selskap når man engang er så uheldig.

Pause av Grieg

Samtlige Nutopister er aktive og ivrige instrumentalister, slik at det kan bli mye “øs” og få rolige partier. Første mann til 100 toner. Ett av de rolige partiene er representert ved melodien Tundra, skrevet i Finnmark. En annen bærer den poetiske tittelen Fern flower og er en musikalsk hyllest til den vakreste blomstringen i verden, nemlig øyeblikkene når ormegress blomstrer. Ormegress har de vakreste blomster som tenkes kan. Og det er kun tenkes de kan, for de botanisk kyndige vil vite at ormegress er et folkelig kallenavn på en bregne som ikke blomstrer. Det er en blomsterløs plante.

Fern flower duver i orientalske rytmer og toner. Man behøver ikke engang lukke øynene før ens indre øye ser Kleopatra ta et forfriskende bad i eselmelk omkranset av sine dansende tjenerinner i orientalsk dans,  رقص شرقي, sammen med slangetemmernes kobraer. Meg om det…

Krumins fortalte at de hadde fått tilbakemelding på at en av låtene, Fordon, nærmest var for norsk folkemusikk å regne. Poenget her er at komponist Sebastian Gruchot er fra Polen og har laget «slåtten» som kan minne om en pols, eller mazurka, kanskje. Hvorfor det? Jo, pols og polska har deler av sin opprinnelse i polsk dans, en dans opphaveleg frå Polen. På Rørosmartnan sin hjemmeside kan man dessuten lese: «Pols (fra Polsk dans) er en pardans i slekt med svensk polska og polsk masurka».  Verdensmusikk er så mangt.

Nomad er et flott og velspilt album, spekket med musikalske finesser. De kunne kanskje ha flere rolige partier og kanskje færre repetisjoner av temaene i låtene. Det blir en avveining hvor sjanger og komponist kommer inn.

Hør presentasjon av albumet på NRKs Jungeltelegrafen. Se Nutopias hjemmeside, deres Facebook-side. Du kan lytte til Nomad på Tidal eller andre strømmetjenester.

Nutopia: Nomad
Karmakosmetix 2018. KKX053.

 

Publ: 12. feb 2018.