Birger Aasland er et navn kjent for de fleste innen visebevegelsen i Norge og sikkert også utenfor gjennom både Viseklubben Børre på Toten, som han startet i 1978, og ikke minst via sitt engasjement i Norsk Viseforum. Birger Aasland har skrevet viser helt siden guttedagene på Kongsberg – og nå endelig samlet og utgitt på en egen CD. En solid produksjon godt forankret i sentrum av den norske visepop-tradisjonen – men hvorfor ventet du så lenge?
Trond Skarsten
Gjennom totalt 14 produksjoner samt et bonusspor som hyller et lokalt fotball-lag på Reinsvoll gir Birger Aasland et innblikk i hva som har vært viktig for han gjennom oppvekst, opplevelser og historier fra nærmiljøet. Godt hjulpet av gode musikervenner fra visemiljøet på Toten så har dette blitt en stødig produksjon med gode tekster, harmoniske melodiføringer, gode arrangementer og ikke minst god vokal. Platen vil muligens finne sitt største publikum i områdene Kongsberg og Toten, men bør absolutt ha appell også utover dette.
Platens første sang, Vintervise & sommersang, som for øvrig også er tittelmelodien er en uforbeholden kjærlighetserklæring til byen han vokste opp i og fremdeles har sterk forankring til – Kongsberg.
Platens neste melodi, Skøytetider, henter sitt tema fra en tidstypisk aktivitet for den virkelige sportsfrelste – gullalderen til norsk skøytesport dokumentert med sirlig nedskrivning av rundetider.
Deja vu er en noe mere nedtonet og undrende produksjon som tar for seg den spesielle opplevelsen å ha opplevd noe tidligere mens en i virkeligheten opplever det for første gang.
Birger Aasland flyttet fra Kongsberg mot slutten av 1970-tallet og bosatte seg på Toten (Reinsvoll) noe som tydelig kommer til ut-trykk i visen I måneskinn – dette er en fin og stemningsfull beskrivelse av en skitur i måneskinn – fint fremført på Totning etter min vurdering! Teksten forøvrig skrevet av Tor Amundsen.
Selve grunntonen i denne platen er preget av god, solid visepop både når det gjelder tekster, melodilinjer og arrangementer – tydeligst kommer nok dette til ut-trykk i melodien Blomster med fin veksling i vokal.
Litt mere fart og en undertone av «uhygge» får vi i Den enøyde banditt som er en litt forsiktig «rocka» beskrivelse av opplevelsen når en bilfører fanges av radarkontrollen – dette er en artig sak som sikkert mange vil kjenne seg igjen i. Dette fikk spesiell betydning for undertegnede da jeg på vei hjem fra re-lease arrangementet for denne CD’en så «lyset» i området Eina på vei hjem – og det mens akkurat denne visen ble spilt i bilen. På tross av det så er dette er min favoritt for øvrig.
At drikkeviser alltid har sin berettigelse er en solid sannhet – Svartkopp går muligens litt lengre ved både ved beskrivelse av tilberedning og anbefalingen om fornuftig bruk og ikke minst når man skal stoppe. Fortsetter det lett rocka visepop preget ved bruken av el.gitar med en passende, om enn forsiktig dose, vreng.
I melodien Den ene og den andre hentes temaet fra den tiden det å spille hverandre en spøk var mere vanlig enn i dag – en artig sak som bringer lytteren tilbake til den klassiske visen igjen. Historien skal visstnok også være sann.
Ubrukte Drømmer er en stillfarende betraktning omkring det å ta vare på drømmene i ens liv hvor teksten er hentet fra Olaf Lundheim.
Mange hevder – og det er jeg enig i – at det er en klar forutsetning at om en vise skal oppleves ekte så må den være basert på egne opplevelser – Spellemann er intet unntak i så måte. Fin tekst og fint arrangement hvor tekst og melodi er sentrert omkring en lokal spellemann som tydeligvis likte å sitte på taket å spelle i sommerkveldene. Fin bruk av trekkspill og det skulle ikke forundre meg om avslutnings-sekvensen er et autentisk opptak.
At Birger Aasland har tilbrakt mye tid på gård og vet hva han snakker om kommer klart frem i Slåttevise som gir en fine bilder fra sikringen av vinterforingen for gårdens husdyr.
Visen Barn gir undertegnede visse assosiasjoner til lydbilder man ofte ble eksponert for på 1970-tallet hvor 12-strengeren oftere ble brukt – teksten er her også skrevet av Tor Amundsen. Dette er en noe forsiktig protestvise hvor budskapet, etter min mening, er å ta mere vare på barnet i en…
Platens nest siste ordinære produksjon er Videre fram – håp og lengsel, tapt kjærlighet men veien går videre uansett – en fin nedstemt og melodisk avrunding på en fin plate.
En plate fra Birger Aasland’s hånd hvor ikke fotballen blir gitt tilstrekkelig oppmerksomhet ville ikke vært riktig – Fotballvise er en vise Birger Aasland skrev da landslagsprofilene Arne Larsen Økland, Åge Hareide, Einar Jan Aas og hans selv la opp – en må ha vært fotballspiller for å kunne skrive en såpass autentisk tekst fra både bane og garderobe. Et fint punktum for den ordinære delen av denne platen.
Med platen følger et fint innstikks hefte med både tekster og ikke minst et fint knippe av diverse bilder – de må ha hatt mye moro sammen ser det ut til, men dette kommer også fram i det endelige resultatet.
Alle visene er innspilt i Damberg Lydstudio i Porsgrunn som også har mikset og mastret platen.
Kort fortalt et solid stykke musikalsk håndverk basert på fine og beskrivende tekster godt understøttet av dyktige musikere og ikke minst fin vokal.
En klokkeklar 4’er fra denne hånd generelt sett!
Birger Aasland – Vintervise & sommersang
Birger Aasland 2018 – BAA1