Ingvar Hovland

Visetekstkonkurransen våren 2017: Tema «Forakt»

VISOR har i hvert nummer en nordisk visetekstkonkurranse. Vinneren får ingen premie, men teksten blir trykket i bladet og man får litt PR for seg selv.

Vinnertekst denne gang er Anette Giljes «Før og nå».

Ingvar HovlandDommer i nr 9 var poeten Ingvar Hovland. Hans dikt, sangtekster og gjendiktninger er tonesatt og fremført av band og artister som a-ha, Morten Harket, Kaizers Orchestra, Kari Bremnes, Morten Abel og Åge Aleksandersen. Hans nyeste diktbok «30 40 50» kom i 2012.

Temaet for konkurransen i VISOR 10 høsten 2017 er «Natt».
Dommer i nr 10 blir Tor-Egil Vaule Andersen.
Mail bidrag til red@viser.no – innen 15. september 2017.


Jeg sa ja til å forsøke å plukke ut en vinnertekst blant innsendte sangtekster med «forakt» som tema. Det var vanskeligere enn jeg trodde.

INGVAR HOVLAND

Samtlige tekster har åpenbare kvaliteter. Etter en del gjennomlesninger tillot jeg meg å sende tekstene
til venner som selv sysler med tekster og sanger, for å få andres vurderinger. Og dermed ble det helt klart for meg at med en annen dommer, hadde det svært sannsynlig også blitt en annen vinner. Men nå skal det også sies at jeg slett ikke var den eneste som etter en del fram og tilbake landet på Anette Giljes tekster (Hun hadde sendt inn to).

Før og nå er en kort, relativt enkel tekst på en enkel form. Tre små vers med en liten bridge mellom andre og tredje vers for- teller om «forfallet»/«frafallet» fra å være ung, naiv, «rett-tro- ende» og idealistisk til den godt voksnes mer resignerte posisjon – og medfølgende selvforakt.

Noen vil kanskje etterlyse «håpet», noe mer optimisme

mot slutten. Men av og til må man ha lov til å konkludere med at «alt håp er forbi» uten å måtte pynte på det i siste linja. Så kan man heller skrive en «glad-låt» ved en annen anledning.

Selv om teksten altså er pessi- mistisk/resignert, er den likevel langt fra uten humor. Kanskje er likevel selvironien her sterkere enn selvforakten? I alle fall: Den lille dosen humor som ligger nærmest mellom linjene her, løfter teksten og gjør den til noe mer enn «gamlingens» syting. Her får vi et herlig, skjevt smil på kjøpet. ■


Før og nå

Før var jeg vakker frisk og fin
Jeg leste i Skriften og bannlyste vin
Jeg ville redde verden

Før var jeg lovende ung og naiv
Jeg trodde på Ordet og et evig liv
Jeg ville redde verden

Nå forakter jeg mitt forfall
Nå forakter jeg mitt frafall
Jeg forakter all min selvforakt

Snart er jeg gammel
Alt håp er forbi
Jeg drikker min vin til tung poesi
Ingen kan redde verden

 

Anette GiljeAnette Gilje

Anette er fascinert av visen som sjanger, og jobber med å utforske/utfordre viseformatet som uttrykksform. Hun er opptatt av å skrive tekster som speiler livet, på godt og på vondt.

Noen ganger kommer tekstlinjene først, andre ganger melodiene. Nå er hun i gang med å synge inn sitt debut-album, Stille sanger, med korte livsbetraktninger fra et liv utenfor tidsklemma. Hun holder egne konserter, er aktiv med i visemiljøet på Østlandet og arrangerer månedlige Viseaftener på Buddy scene for Drammen Viseklubb.

Hun er også med i komiteen for visetreffet OgnaHelgå i regi av Jæren Viseklubb.