Jeg satt nylig oppe ei natt og prata over noen glass vin med en musiker om sangskriving, og vi tok opp spesielt hva man gjør for å få til… en virkelig bra låt. Vi endte opp med noen innfallsvinkler som jeg fikk lyst til å dele med viser.no’s leserne, noen av dere skriver jo sanger. Om du jobber profesjonelt, er det bare å hoppe videre. Men nybegynnere i faget kan kanskje få med seg noe nyttig.
Norvald Næss • ill.: Øyvind Rauset
Hva skriver du først: Melodien eller teksten? Hvor starter du? Et vanlig spørsmål som de fleste låtskrivere får i fleisen en eller annen gang! Det fins ikke noe allment (eller riktig) svar på det. Noen ganger er det teksten, noen ganger musikken, og av og til en mystisk, organisk kombinasjon.
Det fins altså ikke én riktig måte å skrive en sang på. Mange av de beste (og dårligste) sanger i verden er skrevet med samme teknikker. Så la oss se på noen måter å tilnærme seg låtskriving på – og enkelte tinge du kanskje burde (og ikke burde) ha i mente når du jobber.
1. Låtskriving basert på en tittel-idé eller poetisk vinkel
Å komme opp med en virkelig fengende tittel eller tekstlinje er en kunst i seg selv. Hvis du har en, gratulerer! Bare et par ting å ha i bakhodet: Sørg for at resten av teksten peker mot og støtter den tekstlinja du vil fremme. Å ha en gullkantet linje funker bare hvis du bygger opp mot den, slik at når den dukker opp, oppstår det en følelse av mening og utløsning. Du merker kanskje at det kiler i magen!
Ikke glem å gi sangen et innhold med virkelige, ekte følelser. Det er lett å gå i den fella at du blir så opptatt av tekstlinja og oppsettet rundt den, at du glemmer å være ærlig. Selv om de «normale» lytterne neppe merker noe, vil ikke sangen bevege dem i samme grad som en sang med ektefølt innhold.
2. Å skrive basert på en generell idé eller et lyrisk konsept
Noen ganger har du vært gjennom en opplevelse eller har en sangidé som føles viktig nok til å skrive om. Det er et greit sted å starte.
Prøv å dykke ned i bakgrunnen eller forutsetninga for konseptet. Du følte åpenbart sterkt nok om denne idéen til å skrive om den, så la den oppsluke deg, fortell historien hundre prosent. Ikke vær vag eller utydelig. Siden du ikke startet med en klar vinkel eller fengende tekstbit, bør du vurdere å føre utviklingen fram til et tydelig poeng ved f.eks å oppsummere den med et bilde eller en frase som treffer rett i hjertet. Dette treffpunktet er noe du forhåpentligvis oppdager mens du utvikler teksten. Uten dette kan du risikere å bli ufokusert og miste lytternes oppmerksomhet.
3. Å skrive utifra en melodi-idé
Om du er en «melodisk» forfatter, har du et annet sett med utfordringer. Vakre, gripende melodier er en sjelden vare og bør behandles med tilbørlig respekt. En god melodi kan sammenlignes med en fortelling, der tonene i seg selv utgjør ord og setninger. Gi melodien hedersplassen og bygg opp sangen rundt den. Vær klar over at folk kommer til å lære melodien lenge før de oppfatter teksten – det at den er bra, kan ikke vurderes høyt nok!
Men… ikke la melodien tvinge deg inn i pussige ord eller utvaskede setninger. En vakker melodi utgjør bare en del av sangen. Ikke press inn ord eller lag kompromisser med din lyriske integritet bare for å få teksten til å passe. En fengende melodi kan både gi og ta – og en naturlig, konverserende tekst er vanligvis det som folk kjenner seg best igjen i. Lillebjørn er en mester i dette!
4. Å skrive utifra en kordrekkefølge eller en rytme
Når du setter deg ned ved pianoet eller med gitaren, er det ofte en kordprogresjon eller et groove som kommer først. Utmerket: Grav deg inn i det og kjør på, slå på noe, om og om igjen til du merker rytmen og helheten.
(Et ekstra tips: Gratis-appen «Musikkopptak» (Music Memos) på iPhone lar deg spille inn en kordrekkefølge, så dukker det opp en bassgang og et trommekomp automatisk, som du kan bruke eller droppe – men det er morsomt, nesten som å ha et par ekstra musikere som jammer med og improviserer: se Dingseguiden i VISOR nr 7).
Rytmen kan skape et rom for sangen, «landskapet» om du vil, og inspirere til alle slags interessante melodiske og tekstmessige idéer. I tillegg er en god rytme ofte det første en lytter legger merke til når hun hører sangen.
Men ikke sats på at akkorder eller rytme kan erstatte melodien eller teksten. Ikke bli lat! Kordene og rytmen er i de fleste sjangere et arrangement, noe som i seg selv ikke skaper en sang. Uten en sterk melodi eller tekst er det godt mulig å få til et spor som lyder helt fett, men likevel ender opp som en midt-på-treet låt. Grei nok, lissom, uten det lille ekstra som får den til å lette.
Som jeg nevnte, fins det ingen «riktig» måte å skrive en sang på. Prøv alle slags måter å tilnærme deg det på, eksperimenter! Svært ofte hender det oss, som låtskrivere, at vi ender opp i en «grop» der vi går tilbake til samme arbeidsmetode om og om igjen. Selv om dette er komfortabelt og til og med kan gi økt produksjon, vil det på lang sikt hemme din utvikling og ikke gi deg mulighet til å lage de mest unike og inspirerte sangene du er i stand til å skrive. Prøv å forlate «komfort-sonen», test ut helt nye måter å skrive sanger på – av og til, i det minste!
En lærer på et tegnekurs sa en gang: Hvis du synes at du tegner modellen likt hver gang og ikke utvikler deg, så prøv å legge modellen på gulvet og tegn opp/ned. Da tvinges du til å se alt fra en uvant vinkel og får plutselig et helt nytt resultat.
Ikke at du nødvendigvis må begynne å skrive låta bakfra, men du skjønner kanskje hvor jeg vil…? Å lære er noe man fortsetter med hele livet.
Viser.no tar gjerne imot kronikker og andre «Omkring»-artikler fra våre lesere og medarbeidere!
Publisert: 5. apr 2016.