Vise- og lyrikktradisjonen har dype røtter på Haugalandet. Da Avaldsnes var Norges kongesete, kaltes det skaldekunst og harpespill.
Tekst: Erling Jensen
Våre forfedre mente at det var fånyttes å utføre store bragder hvis ingen kunne nedtegne begivenhetene, og det skulle gjenfortelles med innlevelse og patos. Lyrikk og visesang er antakelig de tydeligste tegnene på at vår tidligste nasjonale kultur fortsatt er bevart i det norske samfunnet.
Ungdomsgjengen bak vise- og lyrikkfestivalen i 1970-årene var en gjeng som hadde idealer og en vilje som få andre miljøer i Haugesund i så stort omfang har båret med seg. De kom fra alle sosiale klasser og de likte den samme musikken. De var lei alle kunstige moralistiske grep i byen, grep som de mente begrenset deres utfoldelse som enkeltmennesker og som miljø.
I midten av 1960-årene eksisterte det en privat venneklubb i Haugesund. De mange kulturpersonlighetene som gikk der bidro med kunstnerisk utfoldelse av ymse slag. Bob Dylan og hans viser og tekster sto sterkt i sentrum, så medlemmene av venneklubben ønsket å starte en vise- og lyrikklubb. Viseklubben Forum ble stiftet i oktober 1968 med Tore Severin Netland, Øystein Loge Pettersen og Kåre Foldøy som initiativtakere.
Ungdomsmiljøet i byen tok i mot tilbudet med storm, og konsertkveldene i kjellerstuene i Håndverkeren og Odd Fellow ble godt besøkt. Økonomien til viseklubben ble etter hvert så god at man kunne satse på internasjonale artister. 28. november 1969 var Anne McCall og Adam NcNaughtan kveldens hovedartister i Håndverkeren da det ble arrangert skotsk viseaften. Haugesunds Avis omtalte kvelden på følgende måte:
Et publikum av stort sett den yngre årsklasse sprengte Håndverkerlokalet under Vise- og lyrikklubben Forums intimaften i går. Her var ungdommer med og uten skjegg og hår i alle mulige lengder. Men innimellom, bokstavelig talt i bakgrunnen, skimtet man et par-tre av den eldre generasjon…
- Les mer om dette fine kapitlet i visekunstens historie på Erling Jensens blogg…