Erik begynte med visesang i 2011 da han oppdaget Hans Børli. I 2013 ga han ut ei plate med Børlis tekster til egen musikk. Plata fikk den gjeve Sandbeck-prisen. Før dette hadde han også sunget og spilt, men mest rock, soul og americana. For tida forsker han på å finne et egen lydbilde: «Lyden fra skogen» eller «Hedmarkslyd».
Øyvind Rauset
I fjor sa han opp en trygg lederjobb i forsikringsbransjen og ble viseartist på heltid, samtidig som han tok med familien hjem til Elverum etter mange år i Oslo. Nå er han klar med ny plate, som er ute når du leser dette: Tel si ega tid.
– Nå har jeg jobba med egne tekster – det blir ikke Børli på denne plata, men jeg har med noen tekster av andre Hedmarksforfattere, bl.a Vidar Sandbeck.
Jeg er blitt inspirert fra mange kanter, ikke minst norsk folkemusikk. Men også amerikansk folkemusikk, bluegrass, Steve Earle. Én viktig inspirasjonskilde for meg nå, er Annar By som jeg også har spilt noen dobbeltkonserter med. Odd og Åsmund Nordstoga, og Stein Torleif Bjella har jeg hørt mye på.
Den forrige plata var et konseptalbum, mens Tel si ega tid er et personlig album. Også når jeg bruker andres tekster, er det fordi de betyr mye for meg og jeg føler at det er ting som også jeg kunne ha skrevet om.
Etter plateslippet har jeg en masse spillejobber rundt i landet, mest på Østlandet.
– Har du noen impressario?
Nei, og det er derfor jeg sa opp jobben! Jeg kjenner «pakka» mi bedre enn noe Oslo-firma, og kjenner miljøet bedre, særlig her i innlandet. Viser er jo et fortsatt et «nisjeprodukt», og er du ikke kjent fra før, må du jobbe for å få spille! Det blir mye grendehus og små foreninger, men også noen få kulturhus. Og disse når jeg like godt sjøl. Ja, det blir mye jobb, men det kan betale seg.
–Jeg lærte en viktig ting på BI: Halvparten av utgiftene til et prosjekt er markedsføring! Så jeg oppfordrer andre viseartister til å ta lærdommen til seg: Det er ikke bare å lage et produkt, det må markedsføres, ellers kommer det ingen vei (iallfall ikke i din egen levetid)! De fleste artister er nok ikke så glad i (eller føler de har evnen til) å gjøre dette, men da bør de vurdere å få noen andre til å gjøre det.
Hvor mange konserter blir det i løpet av et år?
70 i fjor, og nesten det samme i år! Det er også inkludert «events» der man kommer inn og spiller 3–4 låter. Man kan ikke overleve som artist på plateutgivelser og Tono-inntekter i våre dager, men med konserter kan det faktisk gå. I høst skal jeg på turné i Telemark med Folkeakademiet, og da skal jeg også spille 7–8 konserter helt alene.
Du har jobba en del med videoen «Min sønn» som vi har på vår Visekasse-side…
Det er ikke jeg som har regi, men jeg hadde en idé om å lage en film om en far og en sønn. Jeg har fått en del støtte, og har også betalt en god del sjøl for den videoen. Men skal du ha nubbetjangs, må du våge å satse litt! Du må ville det her mer enn noe annet. Det er ikke nok at du har lyst til å stå på en scene. (Les mer om filmen her…)
De små og store ting
–Mange artister sier at skriver tekster om de små tingene i hverdagen. Men for meg er det helt umulig! Jeg har stor respekt for de som klarer det (som Tønes med sine fluer!) men for meg er det lettere med «de store ting», som en dåpssang til sønnen min, eller om å flytte tilbake til Elverum.
Planer framover?
– Først en rekke konserter for å lansere plata. Og lenger fram: Børli har 100-årsjubileum i 2018, og jeg har flere låter som jeg ikke fikk klar til den forrige CD’n. Jeg klarer ikke legge diktene hans fra meg, de bare surrer i hodet. I sommer laget jeg et musikkteater basert på Børli-visene. Så det blir kanskje en ny Børli-plate, ja.
Men det koster å utgi, mye penger og enormt mye tid du ikke får betalt for, så man greier ikke å gi ut ei ny plate hvert år.
Lukashaugen har sitt eget plateselskap med det skogvennlige navnet Øksekar. Selskapet har hovedfokus på visesjangeren og har gitt ut flere album det siste året.
– Bedre å gi ut sjøl enn å gå gjennom andre selskaper som bare tar ut penger, men du må gjøre samme jobben uansett.
Bildet: Erik Lukashaugen og Annar By på felleskonsert i Soon Viseklubb (foto: Øyvind Rauset).
Under: Deltakerne på videoen «Min sønn» var ikke få!