Old Time Country String Band Music: På 1920-tallet utviklet det seg en musikkgenre i sørstatene i USA med røtter både i europeiske og afrikanske musikktradisjoner, med elementer både av dansemusikk, blues og ballader.
Morten Bing
Stringbands som «Charlie Poole & North Carolina Ramblers», «Carolinas Tar Heels» og «Gid Tanner and his Skillet Licker» spilte svingende dansemusikk med instrumenter som fele, mandolin, banjo, munnspill og gitar. Og det var banjospillere: Dock Boggs, Pete Steele, Uncle Dave Macon og ikke minst Clarence Ashley. 
På slutten av femtitallet ble musikken gjenoppdaget. Gamle innspillinger ble gjenutgitt, gamle musikere ble funnet fram fra glemselen og unge musikere tok opp arven.
En viktig kilde var Harry Smiths Anthology of American Folk Music. Dette var musikk utgitt på 78-plater på 1920- og -30-tallet og nå gjenutgitt på Folkways Records – både hvit hillbilly og svart blues. De fremste «revivalistene» var en trio fra New York, The New Lost City Ramblers, som besto av Pete Seegers halvbror Mike (fele, mandolin, autoharpe, munnspill, gitar, banjo), Mikes svoger John Cohen (gitar, banjo) og Tom Paley (banjo, gitar). Paley flyttet senere til England og ble erstattet av Tracy Schwartz (fele, gitar). New Lost City Ramblers spilte inn en rekke LPer på Folkways, bl.a. Songs From the Depression (1959), American Moonshine & Prohibition (1962) og String Band Instrumentals (1964).
Old Time Music At Clarence Ashley’s var to LPer utgitt av Folkways i 1961/62.: Clarence Ashley spilte 5-strengs banjo – frailing – med banjoen stemt i «mountain minor» (gDGCD). Og med Doc Watson på gitar. Låter som «The Coo-Coo Bird», «Little Sadie» og «Walking Boss».
String Band Project var en spennende amerikansk LP fra 1965 produsert av New Lost City Ramblers’ John Cohen. Han hadde samlet noen unge revival-musiker som videreførte Old Time String Band-musikken. Blant dem var Pete Rowan, Dave Grisman, Richard Greene og David Lindley, som alle senere skulle gjøre seg bemerket i grenselandet mellom folkrevival’en og rock.
En ny String Band-revival
I etterkant av den nye bluegrassbølgen på 1990-tallet kom også en helt ny interesse for Old Time Country Music, inspirert både av New Lost City Ramblets og av originalene fra 1920-åra. En av de nye gruppene som har tatt opp sjangeren er Old Crow Medicine Show (bildet under) etablert i 1998. Musikken deres har blitt beskrevet som «Appalachian sound with new punk energy» – Old Time instrumentering, men en tilnærming som ligger mer opp mot rølpete rock. Et karakteristisk trekk i Old Crows musikk er bruk av gitar-banjo (guitjo), noe som eller er vært uvanlig i såvel Old Time som bluegrass. De har utgitt flere album, sist Carry Me Back (2012). 
Både mellomkrigstidas og 50/60/tallrevivalens string band besto som regel (man ikke alltid) av menn. Men i den nye Old Time-bølgen har det vært mange kvinnelige musikere, også rene jenteband som Uncle Earl (The g’Earls) startet i 1999 av mandolinist/gitarist KC Groves (deres siste album så langt Waterloo, Tennesee, kom ut i 2007).
Det kanskje mest spennende nye stringbandet er Carolina Chocolate Drop etablert i 2005. Deres prosjekt har vært å rette oppmerksomheten mot den Afro-Amerikanske stringband-tradisjonen. Mens Old Time-musikken og bluegrass i etterkrigstida har blitt oppfattet som en del av den hvite country’en, var forløperen – dansemusikk med fele og banjo – fra slutten av 1800-tallet og fram til 1930-tallet kanskje i ennå større grad en afro-amerikansk musikkform. Carolina Chocolate Drops prosjekt er likevel ikke å gjenskape fortidas musikk, men å hente inspirasjon både fra Old Time Country, jugband og blues og bevege seg innen stringbandets format. Samtidig har de vært nyskapende med fingerspill på 4-strengs banjo og bruk av cello, dels spilt uten bue. Sentralt i gruppa står vokalisten og banjo- og felespilleren Rhiannon Giddens. Deres to siste album et Genuine Negro Jig (2010) og Leaving Eden (2012).
(Klikk for å forstørre).