Det er på tide å få vist fram at det skjer store ting på visefronten i Nord-Norge. Her er en artikkel fra Musikknyheter.no om to nye nordnorske artister som har gjort furore etter sine konserter. Takk til Anne Grete Seljebakk som tipset oss om dette!
Julie Willumsen fra Bø i Vesterålen ga ut sin andre plate, Ikkje vekk mæ før æ våkna, i mai i år. Sigrun Loe Sparboe fra Harstad slapp sin solodebut Uten at du vet det i september, etter å tidligere ha gitt ut to album og en EP med bandet Sigrun and the Kitchen Band. Felles for begge artister er at de har gått over fra å synge på engelsk til å synge på norsk, og at dialekten gir tekst og musikk særpreg. Begge har også plassert seg solid innenfor visesang-tradisjonen i norsk musikk, med et sentralt fokus på gitarklimpring, melankolske pianotoner og fortellende tekster. Musikknyheter fikk tak i Julie og Sigrun til et felles intervju, blant annet for å spørre om man kan snakke om en «ny generasjon norske visesangere». 
Sigrun og Julie, dere har begge gått over fra å synge på engelsk til å synge på norsk. Kan dere fortelle om bakgrunnen for dette? JW: Jeg vokste opp med engelskspråklig musikk innen jazz, soul og gospel. Likevel følte jeg kanskje at det var noe unaturlig med å skulle formidle på et annet språk enn mitt eget. «Oppvåkningen» kom for noen år siden, da jeg var på en turné i New Orleans. Jeg skulle synge på amerikanernes eget språk for amerikanerne. Dette føltes plutselig så rart, og jeg begynte etter hvert å skrible litt på norsk. Etter et lengre opphold i hjembygda mi, Bø i Vesterålen, hadde jeg ti låter med norske tekster. Det som først og fremst var nytt i forhold til min tidligere låtskriving, var at musikken fulgte teksten, ikke motsatt. SLS: For meg har det vært en naturlig overgang. Da jeg hadde mitt første møte med et plateselskap tilbake i 2006, fikk jeg beskjed om at de ville samarbeide med meg dersom jeg gikk med på å skrive norskspråklig musikk – noe som av en eller annen grunn føltes feil på det tidspunktet. Jeg hadde mye på hjertet men lite skriveerfaring, og i ettertid ser jeg at jeg har hatt godt av å skrive på engelsk. Jeg satt en høst og skrev I am the Rain på engelsk og midt i bridgen begynte jeg å skrive på norsk og fortsatte sånn ut. Jeg fremførte låten på den måten to ganger, før jeg oversatte resten av låta til norsk. Siden har jeg ikke sett meg tilbake hva språk angår. [Denne låta heter nå Regnet og er å finne helt sist på Uten at du vet det, journ.anm.].