Se for deg en sirkusmanesje, i midten står en blond kvinne med et lite, rødt trekkspill. Hun synger så klovnene gråter og linedanseren ler. Omtrent slik er det å være på konsert med Guro von Germeten.
Av Ida Svanes Ziener
Artisten, låtskriveren, trekkspilleren og, vil jeg påstå, visesangeren Guro von Germeten er i disse dager ute med sitt debutalbum Bad Dreams and Good Nightmares. Hun beskriver selv musikken som en kombinasjon av kabaretjazz, balkanmusikk, franske følelser og tyske tanker. Hun er altså ikke redd for å blande stilarter, men har likevel endt opp med et formfullendt og særegent uttrykk.
Da jeg traff Guro første gang, jobbet hun for Rikskonsertene. I dag er hun freelance-utøver og har i høst vært på en lang turné i forbindelse med plateslippet. Jeg treffer henne igjen på bestillingsverkskvelden til Josefine visescene, der hun har blitt utfordret til å skrive på norsk!
Du skriver i utgangspunktet på engelsk. Hva tenkte du da du ble spurt om å bidra på bestillingsverkkvelden på Josefine visescene?
– Jeg ble veldig glad for utfordringen fra Josefine. Helt siden jeg gjorde en egen versjon av Erik Byes Vår beste dag på valgsendingen på NRK, har jeg lurt på hvordan min musikk ville lyde på norsk. Men det å forsøke satt langt inne, så bestillingsverkskvelden på Josefine visescene var akkurat det jeg trengte for å komme i gang. 
Hvordan har du opplevd det å skrive på ditt eget språk?
– Alt blir mye nærere på norsk, på godt å vondt. Jeg sensurerer kanskje meg selv litt mer, men når jeg finner setninger og ord som treffer, så treffer det hardere enn det gjør på engelsk. Det har vært en utfordring å finne min egen stil, og det var vanskelig å unngå store ord og klisjeer. Jeg har ikke den samme lekenheten som når jeg skriver på engelsk, og opplever også at uttrykket blir ”snillere”.
Hva er ditt forhold til den norske visetradisjonen, og har du noen forbilder innen visesang?
– Jeg er oppvokst i Hammerfest med allsang og nordnorske viser. Ellinors vise, Kjærlighetsvise i mørketid og Har en drøm var tidlig en del av repertoaret. Da vi flyttet sørover tok de svenske visene over. Vi hadde store sommerfester i hagen hvor min onkel spilte trekkspill i hvit lindress, og bestefar sang Änglamark av Taube. Dette er gode barndomsminner, som jeg nå innser har preget mine musikalske veivalg.
Du har referanser til Edith Piaf og Tow Waits, mennesker som har levd hardt og lidenskapelig. Hva er det ved slike mennesker og slik musikk som fascinerer deg?
– Det kontrastfulle mennesket er vel fellesnevneren. Det å være sterk, sårbar, sensuell og skitten på samme tid. Både folkelig og dekadent. Og fascinasjonen for folk som virkelig tør å leve. Debutplaten min Bad Dreams and Good Nightmares handler om nettopp dette, og det å velge hvilke konvensjoner man ønsker å følge.
I sangene dine finner vi også mye inspirasjon fra Øst-Europeisk musikk. Hva er grunnen til dette, og på hvilken måte har du arbeidet for å tilegne deg denne musikken/kulturen?
– Jeg liker de store følelsene, stemningen og det sterke uttrykket i Øst- Europeisk musikk. Det er som en kronisk moll går igjennom musikktradisjonen og gir en ekstra spenning og undertone. Jeg hører mye på forskjellig typer av musikk som inspirerer, både det Øst- Europeiske, men også fransk kabaretmusikk, skranglejazz og ja, viser.
Du spiller både alene med trekkspillet, og med band. Hvordan opplever du det ene kontra det andre med tanke på uttrykk og formidling.
– Jeg liker veldig godt nærheten og kontakten jeg får med publikum når jeg er alene. Jeg jobber mye med å opprettholde den personlige kontakten når jeg spiller med band. Musikken min er veldig tekstbasert, med mange ord og bilder, og jeg ønsker jo at historiene mine skal nå frem, ikke bare musikken.
Du fikk et viktig oppdrag etter å ha spilt på låtskriverscenen One from the heart. Hvilken betydning mener du slike scener har for låtskrivere?
– For meg var helt avgjørende å finne One from the heart. Plutselig hadde jeg et sted med flinke, snille mennesker som hadde lyst til å høre på nettopp meg. Hvor jeg kunne prøve ut nye ting, få gode råd og ikke minst bli inspirert av andre som skrev musikk. Og hvor jeg kunne få en klem og en god kopp kaffe når tvilen eller nervene kom krypende. Jeg skulle ønske det fantes et større miljø for det å skrive musikk i Norge, kurs og veileding.
– Jeg var i Bath på UK songwriting festival i sommer og det var fantastisk. En uke med forelesninger, skrivegrupper, band, studio og åpen scene. Jeg skrev masse ny musikk og lærte enormt mye. I Bath kan man til og med ta master i låtskriving, det er bra det!
At Guro er en dyktig låtskriver er det ingen tvil om, og tekstene hun framfører på Josefine visescene denne kvelden står ikke tilbake for hennes engelske tekster. Hun klarer å ta med seg det pasjonsfylte og lidenskapelige inn i den norsk visetradisjonen. Akkompagnert av dyktige musikere og innrammet av røde scenegardiner, er sirkusprinsessen i sitt rette element!
Når jeg snakker med Guro etter konserten, får jeg vite at hun var over normalt nervøs, men samtidig har hun fått lyst til å jobbe videre med tekster på norsk. Og når vi vet at arrangørenes mål er nettopp at utøverne skal oppdage det norske språkets uttrykksmuligheter, så må man kunne konkludere med at målet for kvelden er nådd!
Om Guro von Germeten:
- Født i 1980 i Hammerfest
- Sanger, låtskriver, trekkspiller, vocal coach
- Aktuell med plata Bad Dreams and Good Nightmares
- Deltok på Josefine visescenes bestillingsverkskveld 24. nov.
- Les mer på www.vongermeten.no
Publisert: 31. mar 2011.