One from the heart: Det beste med Oslo!

På låtskriverscenen ”One from the heart” møter du engasjerte arrangører, dyktige låtskrivere og ikke minst: et lyttende publikum.

Tekst og foto: Ida Svanes Ziener

–Dette er det beste med Oslo! Vi er på One from the heart (OFTH) en mandagskveld i april, og Bjørn Peder Johansen har akkurat entret scenen. Han starter med å takke arrangørene for at en scene som dette finnes, før han spiller sine to tildelte låter. Ingen artister får spille mer enn to låter, her stiller alle likt. På en vanlig OFTH-kveld kommer det gjerne 15–20 låtskrivere for å spille på åpen scene. I tillegg er det ofte en minikonsert som setter i gang kvelden.

Visesangere, vi?

Både Krister Hallstensson og Eivind Nilsen har holdt en slik konsert, i tillegg er de gjengangere på åpen scene, med egne låter på henholdsvis svensk og norsk. Men ingen av de to er spesielt kjent med visemiljøet.

Eivind hadde så vidt hørt om Norsk viseforum før undertegnede tok kontakt, mens Krister ikke kjente til det i det hele tatt. Vi får unnskylde ham med at han er svensk. Men som han sier: –Jeg bruker å kalle meg selv singer-songwriter på svensk, jeg har aldri lyttet så mye til viser, derfor definerer jeg meg heller ikke som visesanger.

Eivind bruker å si at han spiller viser eller, det noe mindre betegnende, sanger. –OFTH er jo en form for visemiljø! kommer han plutselig på. Og han har jo rett, alle her skriver egne tekster, ofte akkompagnert av gitar eller piano.

Skriver på eget språk

Ingen av dem ser egentlig noen forskjell på det ene eller det andre, men er enige i at teksten er viktig. Krister begynte faktisk å skrive på svensk etter at Bjørn Peder Johansen en gang sa til ham at han burde prøve det ut. Og slik ble det.

–Da jeg begynte å skrive på svensk, kjentes det så rett og enkelt, man får fram det man vil, det blir ingen uklarheter. Bjørn Peder ga meg sparket bak som jeg trengte. Når jeg først hadde kommet over sperren var det enklere å fortsette.
–Jeg syns det blir mer personlig når jeg skriver på norsk, sier Eivind, som mener det er mest naturlig å skrive på sitt eget språk, og har gjort det fra starten av. Men det er faktisk ikke så lenge siden han var i startfasen som visesanger. Det begynte først å rulle da han oppdaget OFTH og ble kjent med bl.a. Krister.

Et viktig møtested

OFTH og andre lignende steder spiller en viktig rolle som møtesteder for låtskrivere og musikere. For Eivind som er sekretær til daglig, og Krister, som (av alle ting) er vaktmester på Norges musikkhøgskole, har det vært viktig å komme hit og møte likesinnede.
–Jeg har fått noen oppdrag, og truffet en del mennesker som er stimulerende, forteller Eivind.
–Det er det som er så kul! utbryter Krister. –På åpne scener er det alltid verdt å spille, selv om det ikke er betalt. Det er ofte noen som spør om musikken din, eller vil ha deg til å spille.

Lever på ryktet

Krister og Eivind har begge blitt tatt med til OFTH av andre som visste om stedet. Disse kveldene annonseres nemlig ikke andre steder enn på facebook, det kan se ut som at de baserer seg på at folk som har vært der sprer ordet. Criz Kristoffersen, som var med på å starte OFTH for over ti år siden, kan bekrefte dette. Han forteller at de var en del i media i starten, men at det da kom folk som ikke forstod konseptet. Derfor holder de nå en lav profil, men oppmøtet tyder på at ryktet stadig spres til nye låtskrivere.

Et nomadeliv

OFTH ble startet på det som i dag heter Café Sør på Youngstorget, der både Criz og Anette Behrens jobbet. Inspirert av et lignende konsept som ble nedlagt, startet de opp OFTH. Og da Café Sør sluttet med live-musikk, fortsatte OFTH andre steder.

–Vi har levd et slags nomadeliv, forteller Criz. –Vi har holdt til på ulike steder gjennom årene, før vi endte opp her på Bar&Cigar. Blant annet var vi på Herr Nilsen, som i dag arrangerer visekonserter på eget initiativ.

Drivhuseffekten

Eivind og Krister mener at grunnen til at OFTH fungerer så bra er at publikum virkelig lytter.
–Når man går på scenen blir folk stille, sier Krister. Da vil man gjøre det bra!
Eivind er enig. –Man blir tatt imot med veldig mye respekt, det er ikke noe jantelov.

Criz forteller at de er opptatt av at alle, og spesielt de nye, skal føle seg trygge på scenen.
–Det fungerer som et drivhus, med litt ekstra varme og beskyttelse. Både låta og låtskriveren kan ha godt av denne modningsprosessen. Her merker du med en gang om det er noen svakheter ved låta eller framføringen av den, og da har du noe å jobbe videre med, sier han. Og innrømmer at til og med han, som lever av musikken, kan bli nervøs når han spiller her. –Uttrykket er så nakent, det er ingenting å gjemme seg bak. En del proffe hitmakere tør faktisk ikke komme hit og spille, fordi låter som hviler på produksjonen ofte faller gjennom.

Fokus på tekst

Det er fokuset på tekst og det personlige uttrykket som gjør at OFTH er tilknyttet Norsk viseforum, får jeg vite. Men i motsetning til mange i visemiljøet er ikke arrangørene av OFTH så opptatt av hvilket språk folk synger på. Mange her skriver på engelsk, men det er også en god del som skriver på norsk, eller svensk…
–Først må folk finne uttrykket sitt, så kan man begynne å tenke på andre ting, sier Criz. -Det er viktig å bevare den norske visetradisjonen, men vi ser ikke det som vår oppgave. Det viktigste er at de som opptrer skal føle at de møter et lyttende publikum.

Eivind og Krister mener man kan se utviklingen hos folk som kommer hit flere ganger.
–Man motiveres til å gjøre det bra neste gang, sier Krister. –Jeg har forsøkt å skrive en ny låt til hver gang, disse kveldene gir meg det puffet jeg behøver!

Å leve av musikken

Når jeg spør om noen av dem har tenkt på å studere musikk, eller ønsker å leve av musikken, er nok Krister den som har vært mest inne på tanken. Han søkte en gang til en skole for låtskrivere, men droppet det da han skjønte at fokuset lå på å skrive kommersielle hiter. –Hadde det eksistert en utdanning som ivaretok det personlige uttrykket og hjalp meg med å nå ut til markedet med låtene mine, ville jeg nok vurdert det, sier han. –Men jeg trives jo så bra som vaktmester!

Eivind trives også med å gjøre noe annet ved siden av musikken. –Da ender du ikke opp i en boble, du er i en hverdag der du kan oppleve ting som du kan ta med tilbake til det du skriver. Jeg trenger den stimuleringa.

Om de får muligheten, vil de begge ut på veien og spille mer, og på spørsmålet om hva de kunne tenke seg at Norsk viseforum gjorde for sine medlemmer, så legger de først og fremst fram et ønske om en landsdekkende oversikt over aktuelle spillesteder, og at NVF kan fungere som et kontakt- og formidlingssenter til disse stedene. Vi tar med oss oppfordringen videre.

Låtskriveren i sentrum

Kveldene på OFTH er alltid varierte. Gina, som ellers betjener baren, framfører egne dikt. Esther Johansen, som etter hvert har blitt med som organisator sammen med Criz og Anette, leser fra sin nyantatte roman Jeg elsker deg nå. Men i sentrum står låtskriveren. Og som Bjørn Peder Johansen sier, nei nærmest roper, mens hans er på scenen: –Det er her det skjer! (Mer under bildet…)