Garageband har skapt en hel bevegelse med folk som spiller inn låter, redigerer, lærer seg bruk av virtuelle instrumenter og looper. Det fins egne festivaler for brukerne. Det er så enkelt at man kommer inn i det på minutter. Garageband er et begynnerprogram for musikere og låtskrivere. I 2011 kom den for iPad.
Øyvind Rauset
For mange er det et såkalt «killer-program» – noe de ikke skjønner hvordan de klarte seg uten. Som Word for skribenter, Excel for tallknusere, Photoshop for fotografer.
Garagebands svakhet har vært at det kun var for Mac, og dermed var forbeholdt et mindretall (et stort mindretall riktignok, med ca 6 mill. brukere). Det har sikkert solgt en masse iMac’er, men hadde fått mer «blest» om det var kommet på Windows. Når det nå er ute på iPad, vil det kanskje kunne bli et «folkeprogram» etter som bruken av pekeplater øker. For her er iPad nummer én. Etter lanseringa av iPad 2 sier også flere Apple-kritiske kommentatorer at konkurransen ikke slår an (etter snart et år i markedet har de bare ca 3%, mot iPads 97%), så det vil ikke komme reell konkurranse før i 2012. Plater, jada – men så er det programmene, da.
Det fantes allerede opptaksprogrammer for iPad og vi har skrevet om dem i bladet. Men Garageband havner i en klasse for seg selv. Her er teknologi, musikk, pedagogikk og design blandet og porsjonert i en så bra symbiose at det fortjener adjektivet «magisk», iallfall i forhold til programmer vi har sett fram til nå. 
Det er nesten dårlig gjort av Apple – å lage et så morsomt og velsnekret musikkprogram at andre app-utviklere kommer helt i skyggen. Apple sier selv at det er for å «høyne lista» for hva som går an, ikke å drepe konkurransen. Jeg ville vel trodd dem om ikke programmet var priset til 29 kroner. Hvem kan konkurrere med det, lissom. De andre opptaks-app’ene ligger på 55 kr og oppover (men de har likevel en fordel inntil videre: MIDI).
Pedagogikken er så intelligent i dette programmet at det føles som et leketøy for en som er vant til kompliserte flersporsprogrammer. Et leketøy du også kan lage musikk med. Når det er sagt – er det ikke sånn mange låter blir til, med leking?
Når det blir så enkelt å lage låter at selv en «dirrektør» kan klare det, går det vel utover låtskriverne? Njaaa… De enkleste av oss, kanskje, som bare kan vri ut av seg standard tregreps poplåter, får konkurranse nå. Du trenger bare trykke på noen knapper for å få til den typen «hits». Så kanskje det heller vil tvinge fram mer originalitet – iallfall for dem som vil komme videre som låtskrivere. Du kan få til sære og rare ting på GB også, bare du styrer unna de enkleste «klikk-og-kjør»-funksjonene.
Garageband går på både iPad 1, 2 og 3, heldigvis. Eneren bruker et par sekunder på å åpne nye instrumenter – kjappere på de nyere, selvfølgelig. 
Instrumenter er faktisk det du møter først i denne versjonen av GB, ikke «opptaksvalg» eller tidslinje-dokument. Det er tydelig at du kan gå rett på og spille, uten å bli distrahert av tekniske valg først. Du får se et tangentbord (som gir deg tilgang til piano, orgel, synther etc.) men kan dra sidelengs og få bass, gitar eller trommesett isteden. Om du vil se hvordan dette virker, kan du se en video på apple.com/ipad og velg «Guided tours». Det viktige å vite, er at du jobber annerledes med iPad-Garageband: Spilling, leking og øving er viktigst her. Finredigeringa tar du på laptop’en senere.
Anslagsfølsomhet: Dette var uventet – selve skjermen er jo ikke trykkfølsom. Men så bruker de aksellerometeret til å registrere anslaget, og da får du høyere toner på pianoet, gitaren og bassen når du slår hardt enn mykt. Og med annen klangfarge. Genialt. Bare ikke bli så ivrig at du knuser glasset.
Musikklære: For mange kan det være nyttig å få med seg nye biter med musikklærdom, som f.eks: Hvordan går en miksolydisk skala? Eller en pentatonisk moll? Eller hvordan låter egentlig en G# maj-akkord? Dette er det lett å finne ut av på instrument-sidene – begynn å klikke på de forskjellige knappene og lær en masse du kanskje ikke visste om.
Noen minuspoeng
Vær klar over at dette er ikke den samme versjon av programmet som du finner på Mac. Det er en mer spillefokusert utgave: Spill, ta opp, legg på flere spor. Men å redigere opptakene, det er ikke så enkelt her. Du kan flytte sporene, gjøre dem kortere og lengre, men ikke redigere enkelttoner. Man må rett og slett droppe presisjonen og heller ta redigering i «fullversjonen» senere. Nesten som i gamle dager, før innhopp og harddiskopptak, da du måtte spille perfekt med én gang. Programmet hjelper deg iallfall med å komme igang. For profesjonelle kan det funke som et idé- og skisseverktøy, samt «båndopptaker» for mik eller innplugget gitar. Men det kan ikke erstatte hverken GB eller Logic på en større maskin, særlig ikke til redigering.
Oppdatering 2012: Nå kan du også redigere instrumentopptak i et midi-spor. (Artikkelen fortsetter under bildet). 
Synkronisering og finpuss: Du kan jobbe videre med opptaket på Mac. En ny versjon av Garageband (mai 2011) åpner filer fra iPad-Garageband. Nye versjoner av Logic og Logic Express kan også dette nå.
Et større, ubesvart spørsmål for meg har med MIDI å gjøre. Jeg har ikke funnet noe om dette, så jeg antar at spilling fra eksterne keyboard ennå ikke er med. Det trekker ned i min bok. Kanskje de ønsket å lære folk å bruke skjermen som input i starten, og når mange nok klager, kommer full midi også. Det fins jo andre iPad-programmer med midi-input (til og med trådløs midi!), så det er ingen grunn til at det skulle mangle.
– Oppdatert aug. 11: Her er en artikkel om bruk av eksterne MIDI-keyboard og USB-mikrofoner/lydkort med iPad-Garageband. Så det går an omsider.
Brukertest
Det er ikke blitt tid til noen grundig test ennå, men jeg har lukta litt på det. Liggende i sofaen la jeg på en bassgang med ståbass (og det låt kult med typiske «ulyder» og glissandoer) og et OK rytmespor.
Gitar gikk fint. Piano var mer kronglete, midi-keyboard hadde jeg ikke (men det kan man bruke nå, med Camera-Connection-kabelen (som virker med andre ting enn bare kamera). Men bassen låt som en ekte ståbass, med de «småfeil» et ekte lydspor skal ha, med «overtrøkk» i anslaget på toner jeg spilte for hardt etc, som på en ekte ståbass.
For et par uker siden fikk jeg idé til en tango mens jeg våkna, og skjønte at jeg måtte få den inn på opptak før jeg sto opp. Da var iPad’en redninga. På under en time hadde jeg fått inn et rytmegitarspor, bass og litt perkusjon, og så kauka jeg en melodistemme oppå. Seinere på dagen overførte jeg til Garageband på laptop’en og gjorde finredigering og retting. Skulle jeg ha stått opp, dusja og spist frokost først, ville idéen gått i glemmeboka. Så som skissebok fungerer iPad-versjonen ypperlig.
Konklusjon: En imponerende førsteversjon av Garageband for plater. Masse å leke med, til lav pris.
- Se også: Ny Garageband 1.2 (2012).
Garageband for iPad. Apple/ App store. Pris: 35,- Med nyere iPad’er skal den komme med gratis.
Publisert: 26. jun 2011.