NVF-banner

Gitar-ekstra

Mer... Tema-intro

 

Nilsen-gitaren

Det er ikke umulig at Norge var først ute med plankegitaren! Nilsens System i Sarpsborg begynte å selge en serieprodusert el-gitar i mars 1950, noen uker før den første Fender-gitaren (Esquire, senere Telecaster) kom i salg.

Robert NilsenDet var radioingeniør Nils Robert Nilsen som hadde fått idéen til dette nye elektroakustiske instrumentet uten klangbunn, med en regulator for å stille inn tone­kvaliteten. Prototypen ble laget allerede i 1947.
Den legendariske Robert Normann bidro til lanseringen, og gitaren ble også solgt i Sverige under navnet «Plankan», til en pris av 295 svenske kroner, som på den tiden tillsvarte godt over 350 norske. Gitaren ble produsert fram til 1952, i tilsammen over 500 eksemplarer. (Bildet hentet fra robertnormann.no).

 


10 minutter om GITAREN...

Med gitarens dominans snakker vi nyere dato: de siste 50–100 år. Bellman brukte den ikke. Harpe, lutt, citrin – en rekke strengeleiker er blitt brukt til å akkompagnere sang opp gjennom historien, men nå har verden altså landet på gitaren. Viser.no ba Amund Bjøness, leder i Nye Skalder og lærer på gitarskolen Onlinegitar.no, om å skrive noen ord om universal­harpen som ingen kommer unna.

Gitaren, slik vi kjenner instrumentet idag, har utgangspunkt i den spanske gitaren (guitarra). Her var instrumentet kjent i middelalderen, og det ble spredt til andre deler av Europa p? 15 og 1600-tallet.

Instrumentet hadde f?r dette utviklet seg fra den arabiske lutten, og det kan tenkes at det er den indiske sitaren som er det egentlige utgangspunktet for instrumentets lange vandring.

G?r man langt nok tilbake, er instrumentene imidlertid veldig ulike dagens gitarer. Derfor er det greit ? holde seg til Spania som gitarens f?deland, fordi det var der instrumentet ble til det vi kjenner det som idag.

Fra den spanske gitaren har instrumentet utviklet seg til mange ulike varianter, st?rrelser og former. Den klassiske gitaren er et annet navn, og den ble brukt og brukes til kunstmusikk. Samme gitar kalles ofte "nylonstrenger", utifra strengenes materiale (i begynnelsen ble strengene laget av kattetarmer). I Spania brukes den naturlig nok ogs? til bl.a. flamenco-musikk.

St?l, nylon og el

Det er vanlig ? slille melom tre hovedtyper, nemlig st?lstrenger/westerngitar, nylonstrenger/klassisk gitar og elgitar. Innenfor minst to av typene har det v?rt en kontinuerlig utvikling, oftest i n?r sammenheng med utviklingen av de ulike musikkstilene gitarene ble brukt i.

Dreadnought-gitarMan begynte etter hvert å sette på st?lstrenger og fikk dermed en kraftigere lyd. P? 1800-tallet var disse gitarene ganske sm?, og det var ogs? i stor grad et soloinstrument. Etterhvert som det ble mer vanlig ? spille i band/ensembler, vokste ?nsket om st?rre lydvolum fra gitaren. I 1916 ble dreadnought-gitaren f?rste gang laget. Navnet kommer fra et engelsk skip, da formen visstnok kunne likne. Dette er den typiske westerngitaren, med stor, avlang resonanskasse som gav en kraftig klang med mer bass enn f?r. N? var gitarlyden kraftig nok til at den kunne h?res sammen med andre instrumenter i et band.

Mange foretrakk allikevel den litt mindre gitaren, ofte kalt folkgitaren, fordi denne passet sv?rt godt til fingerspill, og hadde en klang med mindre bass og mer mellomtone. Mange folkgitarer har formen til den klassiske spanske, men er laget for st?lstrenger.

I ekte amerikansk ?nd laget man ogs? jumbogitaren, dette er den st?rste av alle ordin?re kassegitarformer.

P? 30-tallet spilte gitarister med storband, og man s? etter en m?te ? forsterke lyden p? slik at gitaren kunne h?res gjennom de kraftige bl?serne. Det ble eksprementert med ? sette magnetiske pickuper p? jazzgitarer, men det var ikke f?r p? slutten av 40- tallet at halvakustiske elgitarer kom i salg. Gibson ES-175 var en av disse.

De rene elgitarene uten resonanskasse kom i salg p? begynnelsen av 50-tallet. De to mest kjente er Fender Telecaster i 1950 (som het Esquire i de f?rste ?rene) og Gibson Les Paul i 1952. Les Paul selv var b?de stor ?popstjerne? og en dyktig oppfinner, og han samarbeidet med Gibson i fremstillingen av denne gitaren.

Annonse for "Plankan"Norske gitarer

Det m? nevnes at det ikke n?dvendigvis var disse to kjente fabrikkene som var f?rst ute. Liknende gitarer ble laget andre steder, blant annet i Sarpsborg av Nils Robert Nilsen. Gitaren hans het ?Nilsengitaren?, og den ble produsert i ca 500 eksemplarer fra 1949 til 1952. Det var en ren plankegitar, lik Fenders Telecaster. Nilsen var radiotekniker, og fant selv opp den magnetiske pickupen som satt p? gitaren, og fikk patent p? den. Gitaren var i massiv mahogny, med gjennomg?ende hals for ? f? best mulig etterklang (sustain). Gitaren kom i serieproduksjon en dr?y m?ned f?r Telecasteren! Designet var stilig, og kunne likne litt p? b?de Telecaster og Les Paul. Robert Normann spilte p? en Nilsengitar.

Historien viser imidlertid hvem som hadde resurrsene og markedsf?ringsapparatet til ? gj?re sine gitarmodeller til ?standarder?.

En annen norsk gitarprodusent var Skau, som laget b?de kassegitarer og halvakustiske gitarer p? 50- og 60-tallet. Det svenske merket Hagstr?m hadde fabrikk p? Ammerud utenfor Oslo, og her ble det produsert gitarer fra 1947 til 1962. Det var importforbud av mange varer de f?rste ?rene etter krigen, deriblant gitarer. Dette er en viktig grunn til at det ble laget s? mange gitarer i Norge i den perioden.

En av de nye, sv?rt kvalitetsbevisste norske produsentene i v?r tid heter Strand Guitars (Bildet: Model OO-14). De holder til p? J?rpeland utenfor Stavanger, og lager ekstremt gode gitarer. Det er et lite firma, og har lange ventetider p? sine instrumenter.

Treverk

Her m? jeg n?ye meg med ? omtale st?lstrengsgitarer, siden det er slike jeg selv spiller p?. Treverket gitaren er laget av, er med og p?virker klangen. P? st?lstrengere er det vanlig ? bruke gran i lokket, fordi gran vokser sent og gir et hardt trevirke, og ogs? fin klang.

I kroppen brukes som oftest mahogny eller rosentre. Mahogny gir ofte en litt lysere klang, med klar diskant og moderat bass. Rosentre gir noe mer bass. Ellers brukes ogs? l?nn, blant annet i Gibsons Jumbogitarer. Koa er et av de mer eksotiske treslagene som brukes, og regnes for eksklusivt.

I gripebrettet brukes ofte rosentre eller ibenholt. Det siste regnes av mange som det aller beste, og sees oftest p? de dyrere modellene, bl.a Martin D-28. Ibenholt er et ekstremt hardt treverk ? det ser ogs? veldig flott ut p? gitaren! Men rosentre finnes ogs? p? mange gode gitarer.

Det beste er at gitaren er i heltre, dvs. ikke laminat. Helt tre resonerer noe mer naturlig og gir bedre klang. N? har de aller fleste gitarer heltre i lokket, ogs? mange av dem som koster ned mot ca. 2.000 kr. For ? f? en gitar med heltre i hele kroppen, m? man ofte ut med 10.000 eller mer. Det er imidlertid s?nn at mesteparten av lyden kommer fra lokket. Det fins mange gode gitarer med solid lokk og med delvis laminering, fra rundt 4.000 og oppover. Kjente merker i denne kategorien er Seagull, Cort, Washburn, Martin, Takamine og mange flere.

Utvalget av tre er ogs? viktig. Det er bedre med en gitar i godt laminat enn en med d?rlig heltre! I klassen fra rundt 10.000 og oppover finnes det kjente merker som bl.a Taylor, Gibson, Guild, Martin og Larrivee. En av de mindre fabrikkene er Nord-Irske Lowden, et merke som har mange tilhengere.

Konstruksjonen er selvf?lgelig ogs? viktig for tonen. Som mange andre instrumenter har ogs? gitaren s?kalte tonebjelker. Disse er festet inni gitarkroppen, og mest avgj?rene er de som er limt p? under lokket. Mange gitarer har s?kalt X-bracing, der de alts? er formet som en x. Dette regnes som sv?rt bra, og skal gi god klang.

* * *

Det siste, som har aller st?rst betydning for hvordan gitaren l?ter, hva kan n? det v?re? Mitt tips (tatt helt ut fra luften), er personen som trakterer instrumentet. Er du dyktig, kan du f? det meste (ogs? d?rlige gitarer) til ? l?te fint.

Men det skader absolutt ikke ? ha en gitar som spiller p? lag?


Til forsida | Om oss | Musikkpolitiet | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag


  Norsk Viseforum - Pb 4647, 0506 Oslo - Besøksadr. Trondheimsvn. 2 - Telefon: 22 00 56 30  |  Design/ webred: Øyvind Rauset, rauset.no