Å få middelaldertekster i tale

Hvorfor omtale bøker om norrøn mytologi, alver, helgener, hekser og all slags gammal overtro et sted for visesangere som Viseforum da vitterlig er? Kan visefolk ha noen interesse av tusser og troll, Odin og Tor, huldrer og nøkk og hva folk trodde på for mer enn 500 år siden? Denne type stoff burde vel ha interresse for dem som arbeider med eldre tekster, folkeviser og middelalderballader, eller eldre litteratur for den saks skyld. Alle som vil formidle noe som knyttes til eldre tekster kan dra stor nytte av den type litteratur jeg her er i ferd med å omtale. Ikke bare idéhistorikere, folklorister og folkemusikere.

I eldre folkeviser dukker det opp en rekke figurer og motiver som ikke gir mening for fem øre om man ikke kjenner til norrøn mytologi eller eldre tiders folketro med sitt besjelete, nær sagt magiske univers. Sagt litt mindre bastant, jeg tror en rekke folkeviser vil gi et større utbytte om man har et visst kjennskap til tidligere tideres folkelige tenkemåte. Når man forholder seg til tekster som har blitt til i en annen tid, under andre kulturelle betingelser, trenger vi visse nøkler for å trenge inn i tekster fra andre tider. Tekstene er skapt av mennesker som er prisgitt en helt annen tenkemåte og livsanskuelse enn oss postmoderne mennesker, og vi må ta i betraktning at de hadde en anne fortolkningsmodell for hva de opplevde i livet. Vi kan nok ikke klare å krype inn i hodene og lese tankene deres, men vi kan komme et stykke ved å tilegne oss en kjennskap til hvordan folk tenkte om makter og vesener i tilværelsen, om hva som styrte skjebnen. Rett og slett ord, uttrykk og benevnelser vi ikke bruker i dag. Det kommer tid om annen utgivelser som omhandler kulturhistoriske emner. Mange har gitt undertegnede større opplevelse av innsikt i eldre tekster. Her har jeg kort omtalt noen av dem. Se for øvrig også omtalen av Folkevisenes fortellinger.

Norrøn religion – myter, riter og samfunn av Gro Steinsland gir et grundig overblikk over våre forfedres og –mødres religion. Det er et oversiktsverk over norsk og nordisk mytologi i vikingtiden, eller norrøn tid som man gjerne kaller det. Vi presenteres for hedendommens guder og gudinner, en rekke mytiske helteskikkelser og vesener, samt deres verdensbilde. I tillegg til at diverse gudeskikkelser og mytologi presenteres, er det et kapittel om opphavsfortellinger og undergangsmyter, hvor vi kan lese om fire forskjellige dødsriker i vikingenes tankeverden. Boken gir også et innblikk i forholdet til religion og samfunn i det før-kristne Norden. Til slutt rundes det hele av med brytningstiden i det kristendommens inntog markerer overgangen fra vikingetid til middelalder i Norden. Boken er spekket med informasjon, den er på hele 496 sider. Enhver som ønsker å sette seg mer inn i Åsatroen utover det å lese de mest kjente fortellingene, vil ha et godt utgangspunkt i Norrøn religion. For dem som arbeider med folkeviser og middelalderballader, er jeg overbevist om at kjennskap til de norrøne forestillingene og mytene kan tilføre mye når man møter viser, sanger og fortellinger med utspring i Norrøn tankeverden.

Denne boken har sin styrke ved at den er svært omfattende, og at den gir en helhetlig fremstilling av vikingtidens tankeverden i et faglig kulturhistorisk og religionshistorisk perspektiv. Steinsland er professor ved UiO, hun har en rekke bokutgivelser bak seg, og det er befriende å se hvordan hun trekker inn stoff fra forskjellige disipliner for å belyse forestillingsverden og samfunn i norrøn tid. Vi får kjennskap til en rekke småhistorier og myter man ikke støter borti så ofte. Denne type kjennskap gir oss gode muligheter til å ”blåse” liv i motiver og bilder vi møter i de eldre folkevisene, motiver vi kan risikere å forbigå uten at de sier oss noen ting hvis ikke vi kjenner bakgrunnen. De får farge og liv når vi vet mer om sammenhengen de er diktet i. Dessuten løfter det en fremføring betraktelig om man kan flette inn slikt i presentasjonen av en vise. Jeg har for eksempel stadig tenkt på skipet Espen Askeladd brukte i flere av folkeeventyrene, og skipet St. Olav reiseer med i folkevisa ”St. Olavs kappsigling”. Hvor stammer det fra? Jeg fant en norrøn forløper i skipet til Frøy, Skibladne. Dette kunne seile like godt til vanns som til lands, om enn ikke i luften med (se side 152).

I alle kapitlene er det vakre og stemningsfulle bilder som også letter fremstillingen. Et praktisk grep Steinsland gjør, er å legge til små fargede ”bokser” i teksten med forklarende tillegg hvor ytterligere informasjon om temaet finnes. Det kan være om forskeres syn på sagaberetningene som historiske kilder, annet faglig stoff, eller en fortelling fra mytene. Dermed slipper vi en oppstykking av teksten for øvrig for å legge til ekstra momenter. Det var lurt det der. Boken har indeks så vi finner lett frem til guder og helter uten bruke unødig tid på leting. Dessuten har Steinsland etter hvert kapittel laget en liste med tips til ytterliger lesing om noen ønsker å fordype seg videre i stoffet. I forbindelse med forskjellige trollviser, eller naturmytiske viser om mennesker i kamp med overnaturlige makter, er denne svært relevant.

Alver – naturens barn, kulturens skapninger.
Religionshistoriker Jeanette Sky har skrevet en liten fin bok om alver. Tema er hva alver har vært og hva de har blitt til, hvordan og hvorfor de har forandret seg. For vår del blir folketroens alver kan hende viktigst. Krattskogen av før-moderne folks tanker om livet og tilværelsen, var befolket av underjordiske og overnaturlige skapninger, deriblant hulder, nøkk, nisser og alver. Selv om alvene nok har fristet en noe anonym tilværelse i nordisk populærkultur i en lengre periode, har de hatt sin naturlige plass innenfor norrøn mytologi. Senere smeltet de sammen med andre overnaturlige vesener som huldrefolket eller de underjordiske. De har med andre ord hørt hjemme i folketro og muntlig levd via fortellinger og sagn. Senere har det blitt bevart i innsamlet materiale utenfor kirkens læresetninger.

Uttrykk som alvskott, elveblest og å bergta har alle med Alvetroen å gjøre. Vi følger alveforestillinger gjennom Vest-Europeisk litteratur, kunst, folketro og innen religøse retninger. Fra det folkelige til det kunstneriske. Sky tegner et bakteppe hvor alveforestillingenes kulturhistoriske forutsetninger risses opp, deriblant hvordan Bibelen og kristendommen som sentrum av Europeisk kultur legger premissene for forståelsen av verden i middelalderen. Linjene trekkes så videre via Shakespeare inn i romantikken, til Ibsens og H.C. Andersens alver, for til slutt å bruke litt plass på dagens populærkulturelle alveforestillinger.

Helgener – mirakelmakere og idoler.
Folklorist Velle Espeland har skrevet om helgener og satt helgentroen inn i en større sammenheng med blant annet troen på hellige personer i alle religioner. Vi finner til tider ballader om helgener fra middelalderen, legendeviser kalles de gjerne. Flere av oss kjenner nok til den ovenfor nevnte ”St.Olavs kappsigling” blant annet. Inntil reformasjonen var helgentro utbredt i nord-Europa. Under reformasjonen ble kjempte Luther og hans følgesvenner mot den slags overtro, og siden har vi mer og mer betraktet fenomenet som en katolsk kuriositet. Lurer man på hva en helgen er, eller hva som skal til for å bli en helgen, kan man slå opp her og få svar. Mange kjente helgener med deres viktigste helgenkjennetegn er nevnt og omtalt i denne boken. Espeland gjør for eksempel et dykk ned i apostlenes skjebne. Dette er allikevel ikke noe oppslagsverk. Det er mer som en kulturhistorisk vandring for å få et noe bedre innblikk i fenomenet. Vi trekker linjene til helter og hellige i Urkirken, et spennende kapittel om norske helgener, og et annet om eventyrlige helgener. Visste dere hvorfor St. Cecilia fra musikernes skytshelgen? Se side 74.

I tillegg inneholder boken et tillegg om primstaven og helgener i årets gang,
samt en ordliste. Kort sagt, man sitter igjen med, om ikke en annen oppfatning av helgenfenomenet, så et visst kjennskap til legendene og fortellingene knyttet til helgenfenomenene, og kjennskap til bakteppet for helgenenes rolle i folkeviser.

Oppsummering

Selv om jeg ikke har gitt mage konkrete eksempler på viser med motiver og figurer man kan slå opp i disse bøkene, vil det være av stor verdi å kunne snappe opp poenger og gjøre mye ut av motiver vi ellers hadde stått i fare for ikke å få med oss, både i vår forståelse av visa, og i en eventuell presentasjon av den. Det blir mer farge innhold i visene av å kjenne til forutsetningene de er blitt til under.

Per Jakob Skaanes

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010