Hanne Weisser: Folkevisenes fortellinger

Det er ikke ofte forlag nå til dags utgir bøker om norske middelalderballader og folkeviser i kommentert form. Et hederlig unntak er Hanne Weissers bok ”Folkevisenes fortellinger”. Boken er myntet på kulturformidlere, studenter og andre allment interesserte mennesker, ifølge  forordet.

Weisser har i ”Folkevisenes fortellinger” satt seg fore å videreformidle de gamle sangenes iboende kvaliteter som fortellinger gjennom et utvalg av ballader fra norsk middelalder. Balladene er ”Villemann og Magnhild”, ”Åsmund Fregdegjeva”, ”Kjempene på Dovrefjell”,  ”St. Olavs kappseiling”, ”Liti Kari”, ”Rolandskvadet” og ”Draumkvedet” foruten et knippe mer folkelige småstubber. Her er åtte kunnskapsrike essays om de forskjellige folkevisene. I tillegg er boken utstyrt med tekster – ofte i to varianter –  og noter til hver av folkevisene, og det følger med en Cd hvor vekselvis Trio Mediæval og Unni Løvlid har sunget inn sine tolkninger av sangene.  Bokens styrke ligger i den brede tilnærmingen som er valgt. Det skal godt gjøres å gi et mer helhetlig bilde av et knippe ballader fra norsk middelalder enn Hanne Weisser her har gjort, i såpass popularisert form vel og merke.

Boken omhandler, som tittelen antyder, fortellingene bak våre folkeviser, deres mytologiske og kulturhistoriske forutsetninger. Weisser tegner først et mytologisk bakteppe før vi presenteres for de ulike folkevisene. Vi følger sagnmotiver fra gresk mytologi og fra middelalderens helgenlegender på deres vandring nordover til å gjenfinnes i Nordiske folkeviser. Her ser vi hvordan sagnene har tatt farge av norrøn kulturbakgrunn og myteverden samtidig som kjernen beholdes. Dette er i seg selv en veldig interessant tilnærming til vår kulturhistorie, og illustrerer på forbilledlig vis hvordan folkevisene er knyttet til en felleseuropeisk kulturarv. Slik setter Weisser hver av folkevisene inn i en kulturhistorisk sammenheng, og det gir spennende lesning. 

”Folkevisenes fortellinger” representer en svært informativ innfallsport til denne delen av vår kulturarv, og er en fin hjelp til lærere som vil begi seg ut på å formidle noe av vår folkeviseskatt til kommende generasjoner. Weisser har virket som lærer i en årrekke og kan høste av en rikholdig erfaringsbakgrunn på dette feltet. Hennes forslag til bruksområder i skolen finner dere på side 219. Hun har dessuten forsynt boken med et interessant kapittel om muntlighetens muligheter hvor hun hever blikket og reflekterer over fortellingenes betydning for mennesker i dag, over eventyrfortellinger som dannelsesbyggende bærebjelker, som bærere av eksistensielle sannheter.

Folkevisene skriver seg fra en annen tid, de forutsetter et annet verdensbilde. Da er det en stor fordel å kjenne til mye om dette for å få ”teksten i tale”. Dette har Weisser klart på en populariserende måte i en god forstand av ordet. At Gyldendal i tillegg har valgt å legge ved en CD hvor sangene fremføres av svært dyktige utøvere, er et glimrende trekk. Leser man ikke noter, kan man lytte på CD'en. Enhver som vil bruke boken i formidlingsøyemed eller ønsker å få et innblikk i norske middelalderballader, skulle her ha gode muligheter. Folkevisene er en viktig del av vår arv fra tidligere tider, vi blir i disse kjent med middelaldermenneskenes måte å tematisere livsgåtene, livets viktige fortellinger på.  Det ligger en høy verdi i å kjenne til disse.  Dessuten er det stor kunst!

Per Jakob Skaanes

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag