Ljuga er guld!

Er det sant at tale er sølv, mens å tie er gull? Nei, "ljuga er guld" sier Christina Kjellsson i boka "Rim och reson. Om att skriva vistexter". Den som skal skrive god visetekst må beherske løgnens kunst: Du skal skrive ut fra deg selv, men lyve ditt eget om til noe mindre privat, der kun det som er vesentlig for historien – eller visa – står igjen når teksten er ferdig.

Av Mari Tangen

Christina Kjellsson er kjent for mange som foreleser ved de to svenske viseskolene i Kungälv og Västervik. I boka ”Rim och reson. Om att skriva vistexter” øser hun av egne erfaringer som visesanger og lærer, med eksempler på både godt og dårlig teksthåndverk.

Innledningsvis karakteriserer Kjellsson seg selv som en ”van och hängiven läsare av vistexter”og gir oss sine tanker om hva en visetekst – og ei vise - er. Boka henvender seg til de som allerede skriver visetekster, til de som vil begynne å skrive, til den som like å lytte til viser og til alle som er interessert i skriving i alminnelighet.

I kapitlet ”Vad innehåller en vistext?” tar Kjellsson for seg både visetekstens struktur (begynnelse – forløp – slutt) og substans (gestaltning – konflikt –bildespråk). I neste kapittel behandles hvilke fallgruver en viseforfatter lett kan havne i ved bruk av klisjéer (eller ”stor-ord, som Kjellsson kaller dem), eller gjennom å bruke metaforer som ”kræsjer”. Deretter følger hennes håndverkstips: hvordan skrive konkret og nært, hvordan bruke rim og gjentagelser, og sist men ikke minst: hvordan lære seg å stryke i teksten? Et eget kapittel  heter ”Vad handlar visorna om” – og her kommer konklusjonen allerede i første avsnitt: en vise kan handle om presis hva som helst! Kjellsson er innom temaene kjærligheten, budskapet (politiske viser), katastrofen og døden,  med eksempler på gode og dårlige tekstløsninger.

Verdt å merke seg er et kort avsnitt om dokumentasjon og produksjon, der Kjellsson advarer mot for tidlig framføring og utgivelse av (den uferdige) visa i en tid der det er meget enkelt å få produsert sin egen CD. Selvsagt er det viktig å høre sin egen vise og lytting skal brukes aktivt i arbeidet med å forbedre teksten, men forfatteren ønsker altså at (unge) viseartister tar seg god tid før den publiseres.

Boka avsluttes med en oppskrift på hvordan man kan arbeide med visetekster i gruppe eller ved hjelp av andre som leser teksten og gir respons. Et kapittel som gjerne kunne vært utvidet, kanskje som veiledning til tekstutviklingskvelder i viseklubbene? Her savnes også et enkelt råd som kan være til hjelp for alle som skriver tekst, uansett sjanger: Les teksten din høyt for deg selv! Ikke bare ”innenat”, ta teksten i munnen! Da oppdager du fort både knot og småord som kan jevnes og strykes…

Så er spørsmålet: Hvordan fungerer boka for oss som går med ei uferdig vise bak vesten? Denne leseren ble umiddelbart sjarmert av Kjellssons minner om barndommens viser, og fant glede i Karin Casimir-Lindholms strektegninger som utdyper og kontrasterer teksten. Boka bærer preg av at forfatteren/visesangeren Kjellsson bygger på muntlige presentasjoner av sitt stoff, og kan virke noe ustrukturert og pratsom. Dessuten kunne jeg ønsket meg flere viseeksempler, gjerne også på dårlig teksthåndverk. Men boka legger tydelig vekt på å inspirere til skriving, og bæres oppe av stor tro på at alle som prøver (nok) kan få til en bra tekst.  

Summa summarum: 88 lettleste sider om et for vise-entusiaster viktig emne som ikke ofte er belyst i bøker. Og siden svenske bøker er billige (sjekk www.bokfynd.se for beste priser) er det bare å gå inn på www.kabusabocker.se og velge seg en svensk nettbokhandel å bestille fra. Inkludert frakt kom boka på 193 svenske kroner, levert Oslo to dager etter bestilling!

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag