Oslo: Hver eneste tirsdag samler det seg en gjeng med unge (og noen få eldre) idealister på Queens Pub og Pianobar for å øve, jamme og lage små uformelle konserter. Sommer og vinter, jul og påske. Bli med inn og møt Fri Scene!

Tekst og foto: Øyvind Rauset

Jeg hadde vært på Queens Pianobar (rett bak Oslo Spektrum) noen ganger og vært med på jam, men tirsdagene hadde gått meg hus forbi inntil jeg dumpa borti det en dag. Eyvind Lund, så tynn og langhårete at han kunne vært klippet ut av Slottsparken på 70-tallet, er jam’ens gudfader og alltid i sving med å stille lyd, rette på mikrofoner og skrive ned på små lapper de håpefulle som melder seg på for timene framover. Så jeg stilte opp tidlig en dag, rett før starten på Fri Øving, og fikk han til å fortelle om konseptet.

— Fri Scene er ikke bare en åpen scene lik alle de andre. Hos oss er det nok høyere «rølpefaktor». Mange av låtene på scenen fødes i øyeblikket. Ikke bare jam i soloene, men hele låta rett og slett. Vi har ikke noe fast husband, og ingen pauser som bryter flyten. Jeg lager en liste over folk som vil spille, men det går ikke kronologisk etter "først til mølla" – jeg prøver å finne en god rekkefølge som gir en eklektisk dynamikk så det ikke blir altfor like ting rett etter hverandre.

Stor takhøyde

Eyvind Lund mener Fri Scene har større takhøyde enn de fleste andre åpne scener.
— På de fleste «Åpen Mik»-steder er det mer som en elevaften hvor folk spiller to låter hver, ofte de samme om igjen (som de kan best). Det bli sikkert fint for publikum, men enkelte artister blir på den måten sittende fast i et spor som de kan altfor godt. For debutantene blir det også mer nervepirrende når alt skal være så tyst og høytidelig. Sjøl gikk jeg flere år på One from the heart og var dritnervøs for å spille. Her på tirsdagene kommer det alt fra dritings konsertgjengere som vil synge en Springsteen-låt, til seriøse viseartister som vil teste ut noe de jobber med for tida. En gang kom en fyr som steppa til rytmen av Summertime! Noen har gitt ut flere CD’er, andre kommer rett fra gata.

Litt støy er det alltid fra salen og baren, og vi ber ikke folk være stille. Det bør heller være de på scenen som gjør noe så bra at folk slutter å prate og begynner å lytte.
— De som må ha det helt stille, kan jo heller komme på Fri Øving før ni om kvelden. Da er det ikke så mye publikum, men andre artister kan jo også komme med nyttige tilbakemeldinger. Sjøl mener Eyvind at han er blitt en mye bedre gitarist fordi han har fått prøve seg i denne uformelle settingen med et publikum og mye fin respons.

— Betaling? Du blir ikke rik av å spille her, annet enn på erfaringer og tilbakemeldinger. De som har konsert, får noen kroner og litt gratis pils. Men publikum er det stadig vekk, og det øker på. Vanligvis er det 40–50 stykker her, men vi har vært oppe i 150. Nå vil vi melde oss inn i Norsk Viseforum, og få orden på Tono-rapporter for dem som har registrert låter. Men mye lages jo som sagt på stedet...

— Hvilket språk de fleste synger her? Ja nå kan du gjette… Vel det er iallfall et par-tre som synger norske tekster. Men noen bruker bare lyder også!

Til forsida | Om oss | Musikkpolitiet | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag