Visskolan i Kungälv er kjent for mange i det norske visemiljøet, kanskje nettopp på grunn av sin nordiske profil og nærhet til norskegrensa. Visskolan i Västervik, derimot, har ikke gjort seg like gjeldende i Norge. Men det skjer mye spennende her også, ikke minst om sommeren. Da arrangeres det både kurs, konserter og festival!

Ida Svanes Ziener

I tre intense dager holdt Ingrid Hogman, leder for visskolan i Västervik, og Christina Kjellson (t.v.), musiker og tekstforfatter, kurs i skriving og framføring av viser. Fra ulike hold i Sverige kom tjue entusiastiske visesangere, i tillegg til undertegnede som eneste nordkvinne. De fleste hadde gått på enten visskolan i Västervik eller Kungälv, men noen få var helt ferske i gamet. Siden vi var så mange, ble vi inndelt i grupper som fikk undervisning i henholdsvis skriving, scenisk framføring og stemmebruk. Vi fikk til og med «lekser», slik at deltagerne brukte opp de siste kreftene på kveldstid med å produsere en tekst eller øve inn en sang.

Og som ikke det var nok, så hadde "Wimmerströmska scenen" åpning den første kvelden. Denne scenen er til for nyutdannete elever fra de to viseskolene, og er plassert ute i en vakker bygård fra 1700-tallet. Her arrangeres det konserter flere ganger i uka, og publikum strømmer til for å høre de nye talentene.

Det startet med et brak, med tordenvær og styrtregn under den første konserten! Men en halvtime senere var finværet tilbake, og konsertene kunne fortsette. Jeg spilte selv på denne scenen, på en godværsdag heldigvis, og opplevde veldig god stemning blant publikum.

Etter tre dager med kurs og konserter var vi utslitte, men glade. Vi hadde blitt kjent med og inspirert av mange nye mennesker. Slike kurs er uvurderlige når det gjelder å knytte kontakter, og få et nytt syn på det man selv holder på med. Det kan også være med på å rekruttere nye elever til viseskolene.

Anton Övling fra Västervik, som var på visekurs for første gang, er et godt eksempel på dette. Han er jusstudent, men i løpet av kurset hadde han bestemt seg for å søke til en av viseskolene etter fullførte studier. –Det har öppnat en ny värld! fortalte han meg entusiastisk. Han hadde oppdaget at det faktisk ligger mye jobb bak en god tekst, og ikke bare en eller annen mystisk kraft, slik man gjerne kan få oppfattelsen av.

Når det gjelder undertegnede, hadde jeg fremdeles ikke fått nok av visesang. Jeg ble noen dager til og fikk med meg en del av visefestivalen i Västervik, med artister som Pernilla Andersson, Emil Jensen og Marie Bergman. Ruinene etter Stegeholm slott som ble bygget på 1300-tallet, skapte helt spesielle omgivelser for konsertene.

Det var 44. gangen at festivalen ble arrangert, noe som muligens gjør den til den eldste visefestivalen i Sverige. Med så mye aktivitet samtidig, vil jeg påstå at Västervik var sentrum for svensk visesang denne uka i juli.

Over: Anton Övling. Under: Nova Eriksson, Christian Senrosen, Lukas Niyongere og Oscar Jeremias.

Til forsida | Om oss | Musikkpolitiet | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag