Mellomsnikksnakk: Snikk, snakk, snute - en bok om å fortelle

Veloverveid mellomsnakk som knytter et repertoar sammen, kan gi en konsert eller forestilling et ekstra løft og opprettholde drivet. Publikum kan settes i en spesiell stemning før en sang kommer, man kan lette på en trykket stemning. For eksempel. Jeg synes alltid det er spennende med gode introduksjoner og bevisst bruk av mellomsnakk når jeg er på konsert. En bok om det å fortelle, må jo være midt i blinken for visefolk. Visekunst befinner seg langt på vei i skjæringspunktet mellom musikk og fortelling.

”Snikk, snakk, snute”, er navnet på en bok om den muntlige fortelling. Den er skrevet som en praktisk bok om det å fortelle, har kommet i nytt opplag og foreligger samtidig både på svensk og dansk. Forfatterne heter Hilde Eskild og Benedicte Hambro, begge er proffesjonelle fortellere. Førstnevnte har jeg hatt gleden av å høre på ved flere anledninger. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg får muligheten.

Boken er delt i to hoveddeler. Den første er nok mest relevant for oss visefolk. Den omhandler fortellingen som håndverk, litt om fortellingens rolle og historie. Mest plass er viet praktiske råd og tips om det å fortelle, tilegne seg, huske og til sist om det å fortelle videre fortellinger. Her er betraktninger om bevisst bruk av pauser, innledninger og avslutninger. En del plass brukes på levendegjøring av historier, på detaljer og teknikker for å få frem detaljer og gjøre fortellinger rikere i ens egen fantasi.

Den andre delen består praktiske eksempler og oppgaver som kan brukes i barnehage, skole og lignende. Målene med oppgavene er å oppmuntre barn og elever til å fortelle. Boken er i så henseende en idébank for lærere og folk som arbeider i barnehage og SFO, men nedslagsfeltet favner alle som uttrykker seg, og som driver med formidling i en eller annen form. For eksempel slike som jeg som ønsker å arbeide mer bevisst med mellomsnakk.

Jeg har i denne omtalen helt bevisst unnlatt å gjengi poeng fra kapitlene om praktiske råd om å fortelle. Jeg anbefaler folk å låne boken og titte litt på den. Men det mest opplagte kan jeg røpe: ”Første skritt på veien til å fortelle, er å gjøre det – ta sjansen, begynn i det små og hygg deg med fortellingen!” (s. 46). Kanhende du til og med for forandringens skyld slår til med en liten fortelling neste gang du opptrer med viser ;-)

Per Jakob Skaanes

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010