Lær å spille irsk bouzouki via DVD

Bouzouki, mandolin og mandola har i de siste 20 årene blitt et mer vanlig innslag i arrangert norsk tradisjonsmusikk. Dette ble introdusert av folkrock-band på 70-tallet, og utvilket seg gradvis til å bli mer stuerent også i tradisjonsmiljøer. Nå finnes bouzouki på svært mange innspillinger i Norge.

Reisaren av Gunnar Stubseid og Ale Möller er en klassiker hvor de oppviser spenstig samspill med hardigfele og en mandola-variant de kaller nordisk bouzouki. For dere som vil lære dere irsk bouzouki, men ikke har noen som kan lære dere, kan en DVD være forsøket verdt. Learn How to play the irish bouzouki av Zan McLeod, heter den.

Av Per Jakob Skaanes

Learn to play the Irisk bouzouki er strengt tatt ikke noen nybegynner-DVD. Den starter riktig nok med stemming og plekterteknikk, men progressjonen er høy og det kreves en porsjon forkunnskaper for å kunne henge med i svingene i leksjonene.

Riktignok kan man spole tilbake og spille leksjonene om igjen, men jeg vil anbefale denne til folk som har spilt litt dersom de skal ha stort utbytte av den. Men bevares, det er en interessant DVD for alle som er interessert i irsk bouzouki og irsk musikk. Musikkeksemplene er dessuten flotte å lytte til selv om man ikke kan spille dem. Det er dyktige musikere på denne DVDen og sangene spilles ofte helt igjennom uten avbrudd.

DVDen starter ganske jovialt og rolig. Mcleod forklarer om forskjellige typer bouzouki, flat-back, carved-back og gresk round-back. Han tar med litt bakgrunn om når folk begynte å bruke bouzouki i Irland før han går over til å snakke om stemming av instrumentet, plekterteknikk og de første grepene.

Melodifraseringer, harmoniseringer og rytmer

Etter innledningen spenner leksjonene over flere temaer. Mcleod fokuserer på ornamenttoner og forskjellige typer overganger i g-dur og i c-dur som er durene han benytter på instruksjons-DVDen. Her kommer skalaer inn og oppganger og nedganger i vekslinger mellom forskjellige grep. Han er innom bruk av borduntoner som ligger gjennom akkompagnementet og melodiske “motstemmer” for å lage mer liv i spillet. Særlig bruken av ufullstendige akkorder - "partial chords" - hvor man ikke spiller alle tonene i en treklang, kun to og lar enkelte tone klinge over flere akkorder isteden for å skifte alle tonene. Eksempelvis gjør MCleod dette ved progressjonen D-G-D-A-D. Her spiller han en D (DF#A), går over til G hvor kun F# heves til G og de to andre tonene (AD) ikke endres, tilbake til D med (F#AD), ned til A hvor han spiller (EAD) og tilbake til en f D-akkord igjen, men nå kun med tonene DDAD. Dette er fordi man fokuserer på klangene og melodier som ikke er så klare dur- eller mollmelodier, samt at man forutsetter flere instrumenter i akkompagnementet.

I irsk musikk som i så mange andre lands musikk, finner du forskjellige rytmer. Med god hjelp av akkordeonist Billy McComisky utforsker Mcleod den irske bouzoukien gjennom å studere tradisjonelle reeler, jiger og slip-jiger. Mange vil kanskje dra kjensel på sanger som "Lady Anne Montgomery," "The Galway Rambler," "Kesh Jig," "Barney Bralligan’s" and "The Butterfly." McComisky spiller de mest imponerende toneløp mens han sitter totalt ubesværet og smiler bort til kameraet. Det ser ikke ut til å koste han det minste å spille så virtuos og elegant.

McLeod demonstrerer også hvordan man kan variere kompet mellom arpeggio-spill med plekteret, vanlig rytmisk spill hvor man slår over alle strengene med plekteret og et mer jazz-aktig synkopert komp. Rent akkordmessig viser McLeod hvordan man kan berike akkompagnementet ved å veksle mellom å bruke mollparalleller til durakkordene og de opprinnelige durakkordene som brukes i sangen, og flette inn flere akkorder i kompet. Denne delen mener jeg har relevans til å harmonisere slåtter for dem som bruker oktavmandolin, nordisk- eller irsk bouzouki i samspill med fele eller til vokal i folkeviser. Jeg vil sette meg ned og gå grundig igjennom hans forslag til ulike harmoniseringer av irske melodier og se hvordan jeg kan overføre idéene til mitt arbeid med å arrangere Agder-slåtter for flere instrumenter. Musikktypene er nært beslektet og jeg opplever Mcleods harmoniske forslag inspirerende og spennende.

Denne 90-minutters leksjonen inneholder etter mitt skjønn mye som hjelper deg å utvikle ditt akkompagnement og din spillestil. Styrken i Zan Mcleods leksjon, er at du stadig kan komme tilbake til denne og hente ut mye ettersom man utvilker seg selv som instrumentalist. I begynnelsen plukker du opp det mest elementære. Når du etter en stund vender tilbake til How to play the irish bouzouki, vil du kunne studere andre ting ved McLeods spill som gir deg andre impulser. Jeg har spilt gitar i mange år og skulle tilegne meg en rimelig god oversikt over bouzoukien raskt. For meg gir det imidlertid et stort utbytte både taktmessig og for venstrehåndsteknikk å vende tilbake til denne DVDen og plukke opp nye tips selv om jeg har sett den flere ganger tidligere. Henger du enkelt med på de to siste leksjonene med en et rikt spekter av akkordmessige variasjoner, forskjellige rytmiske løsninger og overganger, har du blitt dreven og du vil kunne delta i jammer i hvertfall i d- og g-dur.

Det siste lure trikset jeg oppdaget, var å lese nøye og spille igjennom heftet som følger med DVDen. Der har Mcleod skrevet ned melodiene, basiskomp, komp med mollparalleller og motstemmer. Kan du disse, er det mye lettere å henge med i instruksjonen. Jeg antar min angst for bruksanvisninger har spilt meg et puss her. Dette fordi Mcleod ikke er så nøye når han forklarer hva han gjør. Han reflekterer litt over å variere akkorder, eller å variere akkompagnementet. Deretter demonstrerer han hvordan det kan gjøres, men i leksjonene, skjer det mye mer enn han har forklart. Utfordringen blir å plukke disse detaljene.

For nybegynnere på irsk bouzouki

Denne DVDen er som nevnt ikke en nybegynner-DVD. Den dekker et svært vidt felt, innbefattet nybegynnerstadiet, men den beveger seg raskt videre fra nybegynnerstadiet. For deg som er nybegynner, vil jeg anbefale to DVDer eller en annen bok før du begir deg i vei med Mcleods leksjoner. Introduction to the octave mandolin av Mickey Cockran er en nybegynner-DVD i oktav-mandolin og bouzouki. Det er dessuten gitt ut en bok som heter The irish bouzouki skrevet av Niall O. Callanain og Tommy Welsh.

Eventuelt kan man bruke instruksjonsmateriale for nybegynnere på mandolin, First lessons mandolin av Dix Bruce for eksempel. Mandolinen er stemt likt med standardstemming på irsk bouzouki, bare en oktav lysere (Zan McLeod benytter standardstemming og en litt mer irsk-klingende DADG ved å stemme ned den lyseste strengen en tone). Deretter kan du gå løs på Zan Mcleods forbilledlige DVD-leksjon.

Heller spille gresk bouzouki?

Gresk bouzouki er vanligvis stemt DAFC fra lys mot mørkt. Dermed møter man større barrierer dersom man skal følge en instruksjons-DVD for irsk bouzouki. På de lyse strengene vil du lett kunne spille med da de enkelt kan stemmes likt. Dersom du vil lære deg å spille gresk bouzouki, har vi omtalt en svært god trippel-instruksjons-DVD på Viseforums nettsider. Denne heter Learning greek bouzouki.

Informasjon om gresk, irsk og "nordisk" bouzouki

På verdensveven finner du et utall nettsteder meg stoff om bouzouki, gresk og irsk. Artikkelen The bouzouki's long journey from rembetika to rock 'n' roll av Paul Kotapish gir et kort riss over bruken av bouzouki i irsk musikk og litt om instrumentmakere og fabrikklagde instrumenter. Irish bouzouki instrument & music guide og Han's Irish Bouzouki Homepage inneholder en del stoff, og endelig en portal om gresk bouzouki: Ousaks bouzouki-portal.

For de som er nyskjerrige på den nordiske mandola-/bouzouki-varianten: Scandola, et instrument av typen Nordisk bouzouki som er mer beregnet på samspill med feler og hardingfeler såvel som akkompagnement av tradisjonelle folkeviser. Den er mykere og rundere i klangen enn for gresk bouzouki som mange vil mene blir for kompromissløs og skarp til å spille "annenfiolin" i en besetning.

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010