(Eng.) 1t 42min.
Utgitt på Homespun Tapes.
I Norge kan denne bestilles via Norsk noteservice hvor den koster 350 kr.
Published by Homespun Tapes.
Bush sitt prosjekt er å gi en innføring i forskjellige rytmiske teknikker og bluegrass etter forskjellige helter som Bill Monroe, Jesse McReynolds og John Duffey. Tanken er at man blir kjent med bluegrass-stilen ved å guides gjennom spilleteknikkene til forskjellige helter gjennom å lære deres måter å spille kjente melodier. Dessuten går Bush igjennom en del standard tekniske måter å spille rytme og frasere melodiløp på.
Bush demonstrerer flere gamle melodier og fiddle tunes, som vel må kunne oversettes med slåtter, spilt på mandolin. Her kan nevnes Paddy on the turnpike, Wayfaring stranger og East Virginia blues blant mange flere. Dette får meg til å tenke at denne kan gi impulser til hvordan vi kan arrangere slåtter på mandolin. En styrke her er gjennomgangen av bruk av triller, nappetoner og banketoner som gir oss tips til hvordan disse kan brukes mer systematisk i å variere fremføringene våre. Rent metodisk tror jeg dette kan være lærerikt i tillegg til å gi oss et innblikk i hvordan de ulike bluegrass-heltene har arrangert melodiene. Jeg tenker her på at Bush` gjennomgang har mye å tilføre hvordan en selv kan plukker låter, hvordan vi kan variere utbroderinger av melodiløp med nappe-, banketoner og triller og utvikle frasering og ornamenterer i melodiløp.
Et annet moment Bush såvidt penser innom, er å utnytte halsen bedre. Min erfraring er at vi alle kan fokusere på dette jevnlig. Bush viser hvordan man ved å orientere seg om hvor de sanmme tonene finnes på gripebrettet, kan begrense halsbrekkende flyttninger av venstre hånd dersom man spiller høyt oppe på halsen og skal ned i 1. posisjon. Noen av tonene i overgangen kan for eksempel tas på åpne strenger, eller ”på vei” ned på noen av de andre strengene og da er faren for å bomme på tonene mindre.
Av mer konkrete tekniske ferdigheter, demonstrerer Bush crosspicking, du benytter flere strenger etter hverandre med plekteret, en slags arpeggio-spilling. Fordelen med dette er at tonene klinger lenger enn om man spilte tilsvarende toner på én enkelt streng. Bush bruker og en leksjon på tremolo, rask klimpring frem og tilbake på en eller to strenger. Dette er et karakteristisk mandolin-kjennetegn innen flere stilarter.
Bush fokuserer også på et rytmisk bluegrass-komp og et mer gitaraktig komp hvor man spiller vekselbass og lag alle strengene klinge lenger.
Avslutningsvis viser Bush eksempler på mer moderne bluegrass, newgrass. Her er melodiføringene noe annerledes, dessuten er det med et eksempel på bruk av en japansk skala i bluegrass-musikk. Det følger dessuten med et lite hefte hvor alle sangene er ført opp med noter og tabulatur.
På denne DVDen går det kjapt unna, og mange av låtene synes uoverkommelige i begynnelsen. Filmingen er imidlertid veldig god, bildet er gjerne delt opp i to når melodiene spilles. Da ser vi gripebrettet og venstre hånd i nærbilde i den ene halvdelen, og høyre hånd som spiller på strengene i den andre. Når Bush viser hvordan de forskjellige figurene spilles, er det nærbilde av venstre hånd. Når Sam Bush går igjennom de i langsom film og forklarer figurene en etter en, ser det mye lysere ut og jeg skulle tro du vil klare å spille disse etter en tids øvelse. Når du mestrer disse låtene og kan skjelne måtene å spille de fra hverandre, skulle du kunne ha et godt grunnlag for å leke deg tilsvarende med andre melodier og låter du spiller sammen med andre eller for deg selv. Det er da moroa begynner.
Sam Bush is a gifted mandolin-player that plays bluegrass-style mandolin. In the DVD Bluegrass mandolin he offers lessons in techniques and playing style after players like Bill Monroe, Jesse McReynolds and John Duffey. Bush guides you through a lot of melodies and teaches them in the styles after these players.
Among the tunes Bush is playing, we find Paddy on the turnpike, Wayfaring stranger and East Virginia blues. By demonstrating many of these tunes and melodies the way Monroe, McReynolds and Duffey have played them, Bush shows a lot of ideas and advices for how you can develop your own playing and arranging of tunes on mandolin. Methodically I think the guiding of thinking systematically on the use of hammer-ons, pull-offs and other ornaments are inspiring for us to make variations on different parts of the melodies we want to play.
Another recommendation Bush gives us, is to find the same notes on the fretboard. Everyone can be better to more effectively play notes on open strings and on other strings on the ”way” from up on the neck to 1. position. Then you don´t have to move your left hand so quickly and maybe you miss notes more seldom.
It isn´t only tunes Bush teaches. You will also find lessons in crosspicking and tremolo. Crosspicking is a kind of arpeggio with the pick. You play on three or four strings after another. The advantage is that the strings sing longer than if you had played the same tones on one string. The tremolo is the fast playing on the same notes one and two strings that is characteristic for mandolin in many stiles.
The accompanying play you will meet on this DVD, is mainly a rythmic bluegrass way of playing. Bush also demonstrates a rythmic style that sounds more like the way a guitarist would play. Here you let the strings sing longer. In a nice little lesson in the end Bush plays more modern bluegrass with a japanese scale. An example on new impulses in the american style!
On this DVD the fingers are moving very fast, and many of the tunes are quite hard to play in the beginning. Then it helps that the filming is very good and the picture is divided in two parts. One part is focusing on the left hand, and the other part is focusing on the right hand. When Bush shows how to play the figures in the tunes, it is focused on the left hand alone. After Sam Bush has demonstrated slowly how to play each little part of the tunes, he puts them together. I got much more optimistic after seeing the DVD a couple of times when I remembered the melodies and watched how Bush played them in slow motion. I think you will manage to play the tunes after rehearsing a bit. And when you manage to play these tunes, you will probably have learnt a bit about how to arrange tunes on your own. Now you are at the point when it starts getting really exciting!
Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag