Susanna Wallumrød - Flower of evil

På sitt siste album, Flower of evil med tittelen muligens inspirert av Baudelaires Les fleurs du mal, har Susanne Wallumrød hentet frem et knippe med låter fra svært forskjelllige artister. Hun har hentet låter som av Nico, Lay all your love on me av Abba, Can't shake loose gjort kjent av Agneta Fältskog, Jailbreak Thin Lizzy og Vicious av Lou Reed. Vær også oppmerksom på en perle av en låt, Who knows where the time goes av Sandy Denny. Wallumrød har dessuten tatt med to egenkomponerte låter som så absolutt står seg godt i dette selskapet.

Minimalistisk og nedstrippet

Wallumrød har strippet låtene ned og fjernet perkusjon og det rytmiske spillet. Du merker nesten bare en fjern puls i piano, stemme og synth, samt en tromme som kan høres i det fjerne. Her fremstår låtene i en særdeles melankolsk og nedtones innpakning, med vekt på litt "duse" klanger, Wallumrøds vokal og piano, med Helge Stens gitar som lager lydeffekter og et bakteppe mer enn et tradisjonelt akkompagnemet til låtene. På perkusjon og vibrafon har Wallumrød med seg Pål Hausken. Hausken imponerer også med en delikat annenstemme flere av sporene. På vokalen har Will Oldham - Bonnie "Prince" Billy - bidratt på Jailbreak og Without you.

Som tilfellet var med Crazy nights, synes jeg både melodier og tekster kommer langt sterkere frem, samtidig som mye av energien og "spruten" i låtene er nedtonet. Flere av de nevnte låtene er i sin opprinnelige form svært rytmiske sanger så Wallumrød har gjort en solid innsats for å "dekode" dem til minimalistiske, tidvis svært følelsesladde nesten meditative stykker. De fremstår med andre ord hos Wallumrød fundamentalt annerledes enn originalen. Det er unektelig noe uvant i å høre Abba i en nesten dyster fremtoning, selve stereotypien på glade discolåter fra 70-tallet. Her beveger de seg langsomt fremover med et piano som legger klanger heller enn å drive låtene fremover. Klangene og lydkulissene sammen med Wallumrøds stemme gjør albumet til et spennende "lytte"-album. Wallumrød låter av og til som Nico men med langt mer elegante klanger og ikke så grovkornet i uttrykket.

Et stilleflytende lyttealbum

Flower of evil vil nok apellere til dem som liker å sitte og lytte for lydopplevelsens skyld, de som har sans for de små detaljer i lydbildet, men denne plata bringer ikke noe gla'musikk eller energi til festen. Jeg synes det absolutt er et album som er verdt å lytte til tid om annen. Jeg setter mer enn gjerne på Flower of evil når jeg skal lytte til to-tre låter med relativt høyt volum og et glass vin. Albumet krever din oppmerksomhet. Det er ikke noe album man setter på i tide og utide, og særlig ikke når man er trist. Men er man i den rette stemningen, vil Flower of evil treffe deg like inn i hjertet. Ta en liten lytt på iTunes.  

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag