Kim André Rysstad: Tak hardt uti hand

Kvedaren Kim André Rysstad har imponert så og si alle som har lånt et øre til musikken han fremfører. Denne klangfulle stemmen med den vare ornamentikken skal man lete lenge etter. Kim André Rysstad ble nominert til årets nykommer under Folkelarm i år. Der vant han også prisen for årets solo­album. 

Av Per Jakob Skaanes

Kim André Rysstad er fra Rysstad i Setesdal, han har gått i lære hos blant andre Kirsten Bråten Berg, Ragnhild Furholt og Ånon Egeland. Nå går han på Ole Bull akademiet i Meisterklassa i kveding. Egentlig likte han best popballader og hørte mye på Whitney Houston. Så fikk han et engasjement på Agder folkemusikkarkiv etter videregående og først da fattet han interesse for folkemusikken, skriver folkemusikkarkivar i Vest-Agder, Harald Knutsen. Rysstad takker Knutsen inderlig for det i ettertid.

Sangene på Tak hardt uti hand har Rysstad hentet fra sine læremestre, litt fra sine venner som Ingebjørg Harman Bratland – Dei Frearlause menn – og noe fra de gamle folkeviseinnsamlernes bøker. Sangene er ofte triste fortellinger, det ender stygt i noen av sangene her. Det er også lysglimt med lykkelig slutt på noen av visene, Dei tvo kongsdøttene har en lykkelig og vakker slutt. Det er et par med morsom slutt, for eksempel visa Vil du nu sove hos meg i natt om en ridder og ei jomfru som er så kravstore mot hverandre at de ender opp uten å få så mye som et kyss i porten. Jeg kan ikke unnlate å nevne Den skøyne visa om et frieri som ender litt på tverke.

På konserter akkompagnerer han seg selv med Kraviklyre og med piano på enkelte spor. På Tak hardt uti hand har han overlatt instrumentbruken til andre. Hjelperne Rysstad har med seg på CDen er svensk-setesdølen Daniel Sandén Varg på banjo, moraharpe på Soldaten og Månestev, og Trond Sporsheim på gitar på Gamlestev og Tak hardt uti hand. På tittelsporet spille Sporsheim svært delikat og nedtonet på gitar, legger et flott lite teppe for Rysstads stemme i denne dvelende visa. På resten av de 15 sporene på CDen synger Rysstad alene. Det er en sterk prestasjon å fremføre materiale med den styrke og verdighet Rysstad gjør. Å høre hvilket rytmisk driv han presterer i Dei tvo kongsdøttene imponerer stort.

Det kan bli litt utfordrende å høre en hel CD med vokal folkemusikk i én omgang dersom man ikke er vant til folketoner eller solosang uten akkompagnement. Det er på mange måter et kvalitetstegn. En ting er at stemmen står nakent tilbake når man fremfører tekster rent a capella, uten akkompagnement. Samtidig er det forfriskende å lytte, da tekstene mange ganger fremstår så mye mer tydelig da enn når det er masse (flott, for all del) akkompagnement med. Mye av oppmerksomheten går med til å lytte til klanger og koloreringene de andre instrumentene lager. Jeg har ikke fått med meg teksten i den nevnte Dei tvo kongsdøttene tidligere. Etter å ha hørt Rysstads fremføring, oppdaget jeg den flotte historien som fortelles. Tittelsporet har Rysstad hentet fra Sophus Bugge som har skrevet ned teksten etter Signe Storgård fra Lårdal i Telemark, melodien er fra Kviteseid. Rysstad kom over den i Rikard Berges Norske folkevisur. Denne visa er virkelig en diamant, både tekst og melodi. Kim André Rysstads tolkning med Sporsheims gitarspill gjør den til en av de flotteste visene jeg har hørt på lenge.

Kim André Rysstad har en flott myk stemme med en svært behagelig klang. Han fraserer elegant. Han fremfører troverdig både de sorgtunge visene og de «tøysne» visene. Men han krever sitt av tilhøreren.
 
Hør mer av Kim André Rysstad på hans Myspace-side.

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag