Hiv og hoi sailorman. Leo skildrer både dama han traff på turné (Berits sang), en togreise som ble lenger enn antatt (Ferdesang) og tangodanserne ved Iddefjorden (Estelle danser). Hver tekst er en liten fortelling eller like gjerne den STORE fortellingen om livet. Livet e sånn som det e, sier Leo. Her uttrykt i både tango, blues og mer tradisjonell vise (hvis det finnes noe slikt?)
På visetreff har jeg hørt at Leo kan traktere en gitar og få opp stemningen i publikum. Overraskelsen når jeg lytter til CD'en er at han denne gangen tar den tradisjonelle ”mann som komper seg sjøl” inn i en ”viseband”-ramme og gjør noe med klangene i gitarspillet sitt, som viser at han er en leken gitarist med sans for de gode arrangementene. Hvis det hadde vært lov å snakke engelsk i visebevegelsen (sic!) ville jeg karakterisert gitaristen Leo som resourceful!
En helstøpt og variert CD fra Leo, som er en fantastisk formidler. Med lun kraftfull stemme, som både kan klinge og jafse, synger han seg inn under huden på meg med engasjerende tekster, både til enkle gitartoner i valsetakt (Estelle danser) og til smakfulle gitararrangementer som får en gammel gitarist til å sette kaffekoppen stille fra seg, lene seg tilbake og bli fjern i blikket (Mari-Ann). Leo har også teft når det gjelder iørefallende musikalske temaer (Carlos), og han viser den samme musikalske autoritet på mer tradisjonelle melodier som ”Ferdesang”.
Anmelderens favoritter: Mari-Ann, Til Ithaka og Estelle danser.
Jeg anbefaler CD-en på det varmeste.
Les mer om Leo på www.visemannen.no.
Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag