Min vise-CD: Ett spår av lengtan

av Mari Tangen

Etter konserten drar visesangeren fram skoesken sin. Finner en ledig plass ved et bord, legger fram bunken med CD-er og setter opp en liten plakat. Så kjøper du CD-en da, enten i øyeblikkets begeistring etter en flott viseopplevelse, eller fordi du syns du må støtte en fattig trubadur. Dagen derpå hører du en annen artist på radio. Senere leser du i kveldsavisa om en oppsiktsvekkende debutant som får en strøken sekser på terningen, og uka etter har avkommet funnet en CD i butikken som du bare må høre. Så mange sangere, så mange CD-er. Hvor mange av dem hører du på om igjen?

La meg komme med en bekjennelse: Denne skribenten er ”hekta” på stemmer. Og aller helst kvinnestemmer: Ma Rainey, Bessie Smith, Billie Holiday. Janis Joplin (alltid Janis Joplin!), Aretha Franklin, Joan Baez, Patti Smith eller Joni Mitchell. Radka Toneff (sett på konsert CD-en fra Hamburg og lytt til ”Just like a woman”). Kari Bremnes, Inger Marie Gundersen. Kristin Asbjørnsen, Sissel Endresen - og gjerne Laila Yrvum! Nakne stemmer, stemmer med skurr, varme stemmer, stemmer med levd liv i.

Sjanger er ikke viktig. Formidlingen, alvoret, latteren: Nærheten til tekst og melodi er viktig. Så hvilken av disse kvinnene har skapt min vise-CD? Ingen av dem...

CD-en som har vært med meg gjennom et tiår ble kjøpt fra en skoeske under et visetreff på Kongsberg. Artisten hadde gitt oss en fantastisk viseopplevelse, og jeg fikk hjerteklapp av stemmen. Men han framsto ellers som en veldresset, utilnærmelig ung mann, og jeg torde ikke den gang be om å få autografen på platecoveret. Senere har jeg hatt den glede å høre og oppleve mannen flere ganger, både som pedagog og inspirator under 20-årsjubiléet til NordVisa i Kungälv i 2003 og som foreleser og artist under Sangkulturkonferansen 2004. CD-en finner jeg fram og lytter til med jevne mellomrom: "Et spår av längtan" med Jan-Olof Andersson. Her formidler han egne - og andres - viser, til eget gitarakkompagnement. Gitarspillet er utsøkt, tekstene hans er personlige og produksjonen bærer preg av at artisten vet hva han vil. Jeg tror han både vil underholde meg og holde meg fast. Han tar hver tekst og hver melodi på alvor - og lar meg være med inn i alle visene. Derfor finner jeg tilbake til denne CD-en gang på gang.

For meg er det ikke mulig å trekke fram ett enkelt spor på CD-en framfor noen av de andre. Hele CD-en er verdt å lytte til. Den er til og med i handelen fremdeles: Du finner den på Jan-Olof Anderssons hjemmeside. Hjemmesiden, artisten og CD-en er herved anbefalt!

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag