Utgitt på EMI . Vinylutgaven fås hos Big Dipper og The garden. Dessuten, Platekompaniet har nå egen vinyl-avdeling. Jeg må og legge til en flott nettbutikk med masse ny vinyl: Velvetmusic. Du får også Juliet`s wishes på CD og til nedlasting på iTunes, MIC og Musikk online.
Ingrid Olava har en artistside hos EMI, hjemmeside og side på Myspace.
På åttitallet avløste CDen langt på vei LP-platene som musikk-"format" i de brede lag. Enkelte grupper ga riktignok ut sine album på et lite opplag vinyl hele tiden og i dag er det gledelig å se at flere artister velger å gi ut musikken sin på høykvalitets-vinyl.
Mange mener at vinylen for alvor er på vei tilbake, se for eksempel intervju med Rune Kristoffersen i plateselskapet Rune Grammofon. Det kan være mange grunner til at man foretrekker vinyl. De er vakre å se på, stort utbrett med fine bilder og man har fysisk kontakt med musikken fra rillene og stiften til høytalerne. Apropos stift og riller, sjekk ut denne omtalen av en meget spesiell vinylspiller. I Norge er Chris Skillbred kontaktperson for denne og han kan gi demonstrasjon for dem som er interessert.
Mange hifi-entusiaster fnyser av CD-formatet, skjønt man legger til at det er det beste digitale man får av lyd (interessen for høyoppløsningsformatene SACD og DVD-audio er merkverdig laber). På vinylen gjør man ingen kompromisser, mens CDen kun gjengir fra 20 til 20 000 Hz. For en intro til diskusjonen, se artikkelen Låter vinyl bedre enn CD?. I dette perspektivet er det en lydmessig katastrofe med alle nedlastingsformatene hvor sanger er rippet ned til et par Mb. På den annen side er det en lang vei fra rillene til våre ører. Dårlig utstyr kan ikke oppveies av selv den mest perfekte platepressing. Dessuten, de færreste høytalere og stifter gjengir lyder opp til mer enn 20 000 Hz. En hifi-entusiast jeg konsulterte, mente jeg skulle sette meg og lytte til grupper som spilte på akustiske instrumenter på intimkonserter, uten mikrofon. Lytt deretter på LP og CD og se hva du synes gjengir best det du opplevde.
Vi skal heller ikke kimse av at lydopplevelse er mer enn frekvenser og lydoppløsning, det er en helhetsopplevelse. Da er det jo rene seremonien med den vakre svarte plata man med arbødighet og andakt legger på platespilleren og fører stiften varsomt til rillene. Magi! En CD er ikke i nærheten av slike kvaliteter!
Juliet's Wishes foreligger nå på 180 grams vinyl hvor omslagsbildet virkelig kommer til sin rett. Hva Juliet ønsker seg og hvem hun er, vites ei. Jeg har ikke funnet ut hvem Juliet er, muligens en allusjon til Shakespeare da flere sitater fra sistnevnte tid om annen dukker opp i Olavas tekster. Olava skriver om ambivalens i den vanskelige kjærligheten, det mørke som kan lure bak ethvert lykkelig øyeblikk og hvor stort og vakkert man kan finne i det tilsynelatende bagatellmessige i livet, sagt litt banalt og komprimert. Produsent av albumet er blant annet Frode Jacobsen fra Madrugada.
På Juliet's Wishes veksler arrangementene mellom diskrete melodiøse sanger hvos Olava akkompagnerer seg selv på piano, og låter hvor hun får hjelp av synth og gitar til å skape et lett drømmende lydbilde. Olava skriver nydelige melodier. Alle låtene er skrevet av Olava med unntak av It's allright ma, I'm only bleeding som er skrevet av Bob Dylan.
Musikere som bidrar på Juliet's Wishes er blant annet Morten Quenild på syntherseizer og autoharp, Jo Berger Myhre spiller ståbass og Erland Dahlen bidrar på perkusjon.
Dersom man ønsker referanser å henge musikken hennes på, går mine assosiasjoner i retning av størrelser som Tori Amos , Joan Baez eller Mazzy Star. Hun har en mer nedtonet og samtidig noe "røffere" stemme enn Tori Amos, et langt mindre klassisk vokaluttrykk enn Joan Baez og et strammere lydbilde enn Mazzy Star, men jeg tenkte umiddelbart på disse da jeg lyttet igjennom plata til Olava. Der hun sitter ved pianoet i en fremtoning som minner om både Ane Dahl Torp og en tidlig utgave av Marianne Faithful er det noe klassisk singer/songwriter fra 70-tallet over henne.
En kuriositet på dette albumet, er en coverversjon av den nevnte "It's allright ma, I'm only bleeding" av Bob Dylan. Litt uvant å høre denne låta med et pianoakkompagnement istedenfor Dylans lett ustemte gitar, men Olava har absolutt klart å opprettholde drivet og jaget i teksten vi husker fra Dylans fremføringer. Morsom sak.
Selv om arrangementene og melodiene er elegante og vakre. Det er mange flotte detaljer her. Sangene befinner seg imidlertid i hovedsak i det rolige, melodiske og lett drømmende spekteret. Arrangementene er også ganske harmoniske og myke. Selv om man oppfatter flere ting ettersom man lytter på albumet, kan platen fortone seg noe ensformig dersom man setter seg ned og lytter seg gjennom den i et strekk. Vakre arrangementer, tiltalende melodier og Olavas stemme har sin begrensning i at man møter litt lite motstand når man lytter til albumet. For min det møter jeg noe av samme problemstillingen - om enn i langt mindre grad - som med eksempelvis Helene Bøksle og Herbrorg Kråkeviks plater; til tider blir det for mye "melisglassur" og for lite kontraster. Juliet's wishes kommer derfor etter mitt syn best til sin rett om man doserer den i mindre prosjoner av gangen. Men alt i alt, Olava har laget en kjempegod plate og den står seg godt i sammenligning med det meste som er gitt ut i sjangeren. Bare lytt til den porsjonsvis, så vil den fremstå som enda bedre.
Ingrid Olava lagde våren 08 en coverversjon av Her kommer vinteren av Jokke og Valentinerne. Denne ble opprinnelig tenkt til bruk i et påskeprogram, men ble svært populær og ettertraktet. Sangen er ikke å finne på Juliets´s wishes, men du kan laste den ned fra Ingrid Olavas Myspace-side og inntektene går uavkortet til Regnskogfondet. Direktelink til nedlasingssiden finner du her.
Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag