Gutta på skauen – Til skogs
En trio som bærer dette velklingende navnet, vil vekke nyskjerrigheten i mange. Første gang jeg hørte det, trodde jeg det var folkemusikere som spilte melodier de ”virkelige” Gutta på skauen pleide å synge og spille under krigen. Så feil kan man ta.
Trioen består av Per Vollestad på sang og gitar, Fredrik Øie Jensen på saxofoner, trekkspill og sang, og til slutt Svein Olav Blindheim på kontrabass, munnspill, harpeleiksither og sang.
På CD’n Til skogs fremfører de elegante versjoner av mange eldre tekster og noen nye. Hovedvekten av sangene er skrevet av tekstforfattere som Henrik Wergeland, Jørgen Moe og andre med en ikke ubetydelig nasjonalromantisk schwung over seg. Her er Moes Fanitullen med et spenstig instrumentalparti hvor tema fra Halvorsens Fanitullen fremføres på kontrabass. Tematikken i flere av tekstene kan knyttes til nasjonalromantiske temaer. Det synges om hvordan nordmennene slo Karl 12. og Moes På solen jeg ser. Krokskogen ligger for øvrig på Ringerike sørøst for Tyrifjorden og Steinsfjorden. Men det er også nyere viser her, av de nyeste komposisjonene er Erik Byes Vår herres klinkekuler. Sporene er lagt opp som en reise i Krokskogen, men hvert spor knyttet til en bestemt plass angitt på et lite kart i heftet som følger med CD’n.
Musikken er naturlig nok akustiske visearrangementer fremført med lavmælt jazzpreg. Musikerne har en viss bakgrunn i jazz, i hvert fall to av de. Det er svært elegant spillt med saxofon og kontrabass som den instrumentelle forankringen. På visse spor kan vi høre trekkspill og andre instrumenter, men i det store og hele er det disse to instrumentene som er Vollseters tonefølge. De har med andre ord ikke overlesset lydbildet med effekter. Dette rene lydbildet begunstiger å lytte til enkeltelementene. Jeg opplever av både vokalprestasjoner og de svært gode melodiene kommer mer til sin rett. Dessuten får man virkelig anledning til å høre enkeltinstrumentene i samspill.
Mange visefolk har en naturlig skepsis mot operasangere som synger viser. Det er en annen måte å synge på og kan lett forstyrre formidlingen av teksten. Her synger Per Vollestad med mer vidrato og klang enn man valigvis er vant til, men han artikulerer imponerende, og synger smørmykt. Det er utrolig behagelig å lytte til hans stemme. Dette er en Cd som både kan fungere godt både når den ligger i bakgrunnen og når man ønsker musikk som skal lyttes til. I heftet som følger med CD’n er det fine stemningsskapende bilder og historier knyttet til hvert spor.
På nettsidene til gruppa kan man høre lydklipp fra sporene på CD’n, lese om flere av gruppas prosjekter og ikke minst kjøpe plata.
Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010
Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag