Bjørn Eidsvåg: Pust

Salmedikter, rockeprest, poet og ringrev i norsk musikkliv, Bjørn Eidsvåg, har de siste årene arbeidet med en albumtrilogi bestående av Tålt, Nåde og Pust. Eidsvåg har vært i Ny-Hellesund i skjærgården utenfor Kristiansand og spilt inn trilogiens tredje album. Pust foreligger både på vinyl og CD.

Av Per Jakob Skaanes

De siste årene har Bjørn Eidsvåg arbeidet med denne trilogien som avsluttes med Pust. Tematisk beveger trilogien seg fra Bjørn Eidsvågs forsøk på å komme i rette med kjærligheten i voksen alder på Tålt, på Nåde er døden et nærværende tema. På dette siste albumet i trilogien kan vi si Bjørn Eidsvåg på vellykket vis har arbeidet seg igjennom det mørke, de tunge og vanskelige utfordringer og navigerer nå mot lyset. På Pust fokuserer og heier Eidsvåg igjen på de gode kreftene i livet. Det er langt mer trøst og glede å finne her med andre ord, mye å glede seg over.

Fra mørke til lys

Tittelen Pust er kanskje valgt ut fra pustens symbolikk som noe livgivende, jeg assossierer til skapelsesberetningnes støv og livspust. Albumet åpner med en nydelig låt om «på skjønnhet blir blikket mitt aldri mett, bare så eg har sagt det, det nytes i langsomme åndedrett, sjelen spise sakte». Dette får meg til å tenke på en annen som også hadde mye å tenke på, Jens Bjørneboes. Han skrev et  dikt som lovpriste gode ting i livet: «Om steder på jorden og mat jeg liker».  Det er likefullt slik at når jeg hører på tekstene på Pust, opplever jeg en god porsjon sårhet i dem. Kanskje Eidsvåg likevell har en stykke igjen, eller så er det en mer «moden» måte å hylle de gode kreftene i livet.

Pust har et detaljrikt og halvakustisk lydbilde. Foruten Bjørn Eidsvåg på vokal og akustisk gitar, bidrar en rekke musikere på Pust og gjør lydbildet spennende. En elektrisk gitar ligger forsiktig i bakgrunnen og fyller inn små krydderier, mandolin og banjo, dobro er også instrumenter som gjør seg gjeldene i lydbildet i tillegg til bass og en synth. Eidsvåg har også med og et slags elektrisk piano kalt wurlitzer, clavinet, dulcimer og marxophone som skaper en rikdom i lydbildet.

Jeg synes det blir en fin kombinasjon av lydtepper fra de elektroniske tangentinstrumentene kombinert med de mer «stutte» folkeinstrumentene som banjo, dulcimer og marxophone der disse kombineres, selv om de blir litt borte til tider. Men jeg klarer ikke å identifisere dulcimeren på sangen Dans på roser. Det er veldig tøff ekkoeffekt på trommingen på sangen For seint, det høres nesten ut som de sitter i et lite rom og dundrer i vei på ei stortromme. Det er også en flott nærhet i innspillingen, man føler man nesten er med under innspillingen på enkelte spor, særlig siste sporet Sett at. Kanskje undødvendig å si, men jeg legger allikevel til at Eidsvåg har laget mange gode melodier som sammen med dyktige musikere gjør dette til et slitesterkt album. Albumet er spilt inn i Ny-Hellesund og mikset i Bjørn Ole Raschs Kongshavn studios.

Pust på vinyl for feinsmeckerne

Pust foreligger også på LP med flott utbrettcover. Fra å være skjøvet i bakgrunnen i et par tiår, er nå vinylen på vei tilbake for fullt. LP-salget har steget kraftig de siste årene. I dag trykkes i stor grad høykvelitetsvinyl og mindre opplag. Både bilder, selve det konkrete ved LPen og mange mener lyden i seg selv, har en egen kvalitet sammenlignet med CD og datafiler i varierende grad av komprimering. Man skal heller ikke kimse av at audiofile vektlegger at lyd i vinylplater har en annen tilstedeværelse og dybde enn de digitale formatene. Men man skal nok et stykke opp i kvelitet på platespiller, forsterker og høyttalere før slikt begynner å spille inn.

Du kan lese mer om Bjørn Eidsvåg i Norsk pop- og rockleksikon.

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag