Det er godt å lene seg tilbake og oppleve poesi som løftes av toner som liksom gynger innover fjorden en sommerkveld. Poesi som ikke tillater forstyrrende elementer i musikken. Camilla Susann Haug leverer tekstene mildt og vakkert.

Av Leo Leonhardsen

Camilla Susann Haug debuterte på Kirkelig Kulturverksted i januar i år med CDen ”Noen ganger blått”. Hun er opprinnelig fra Mo i Rana. Hun har studert klassisk sang ved Musikkhøgskolen i Oslo. Tilsynelatende er ikke veien så lang fra romansesang til viser. I alle fall ikke om Fr. Haug er representativ, for dette klarer hun.

Når man gir seg i kast med tekster av Inger Hagerup, Stein Mehren, Terje Johansen og Karin Boye, er fallhøyden stor. Enda større blir den når man legger tre egne tekster i en slik samling. Jeg synes at Camilla Susann Haugs tekster klarer seg godt i dette selskapet.

”Hvis ditt liv va kun en vårdag under treet / full av jordas kraft og friske energi / og en venn har gitt et håp om ka som vent deg / av teng du kun har sett i fantasi…..” – fra sangen ”Under”.

Ja, dette holder godt, og det er verdt å høre på. Det lette og harmoniske jazzarrangementet løfter teksten frem. Både vokaler og konsonanter i teksten slipper frem. Hver eneste sang formidles med trygghet og respekt for teksten.

Diktet ”Leiligheten” av Stein Mehren er uten den trygge metrikken og versinndelingen som letter arbeidet for visesmeder. Her finner Camilla de tonene som synes å ligge i teksten på forhånd. Det blir en vakker vise av det. Lett og selvfølgelig.

Og like lett og selvfølgelig kommer alle melodiene frem som om de har ligget der mellom diktenes linjer. Og det er dette som er vanskelig. Bare prøv! Og hvis du vil lære noe om hvordan man gjør det: Spør Fr. Haug!

Til tonefølge har hun tatt med seg Helge Lien på piano, Frode Berg på bass og Knut Aalefjær på trommer. Melodiene og arrangementene gir en varm atmosfære som holder seg gjennom hele plata, og skaper balanse. Det skapes rom for improvisasjon slik at musikerne får vist seg frem. Og det gjøres naturlig uten at balansen mellom tekst og musikk røres.

Plata ”Noen ganger blått” er en nyskaping innen norsk visesang som vi har litt for lite av. Melodiene er uforutsigbare. De inneholder elementer fra modernistisk komposisjonsteknikk og jazz. Rytmene varierer fra det enkle gjenkjennelige til asymmetriske. Det er med på å gjøre melodiene spennende. I min nordiske samling ligger denne plata slik at jeg lett finner den frem!

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag