Vladimir Vysotskij - mer enn konsonanter og slaviske strupelyder?

---

Den første bok på norsk om den russiske gitarpoeten Vysotskij (1938-1980) er skrevet av Jørn Simen Øverli, heter Ulvejakten etter en sang av Vysotskij, og kom ut på Blåmann forlag for noen år siden. Den har hittil ikke blitt omtalt i Viseforum, nå gjør vi noe med det!

Per Jakob Skaanes.

Øverli har gitt ut flere CDer med stoff hentet fra Vysotskij, med utfordrende arrangementer hvor han har gjendiktet den russiske poetens tekster. En av utgivelsens hans fikk Spellemannsprisen! Jeg har blitt veldig nysgjerrig på opphavet til disse tekstene og sangene når jeg hører på Øverlis innspillinger. Boken var derfor kjærkommen. Før vi går videre, vil jeg bare sånn i en bisetning nevne at Øverli for en tid tilbake gav ut en Prøysen-CD, "Prøysenvisene som forsvant". Min foreløpige favoritt er spor 10. Så er det sagt.

Prosjektet Øverli har satt seg fore gjennom boka ”Ulvejakten”, er å tegne et portrett av ”fenomenet og legenden Vysotskij”, kan vi lese på omslaget. I hele Sovjet-tiden var Vysotskij delvis offisielt ikke-eksisterende og forsøkt tiet i hjel, delvis forsøkt latterliggjort på grunn av sprengstoffet hans tekster og fremføringer. Dette har gjort det svært vanskelig å finne skriftlig stoff om denne kunstneren. Det meste av det som fantes, var å finne i hodene til folk i Øst-Europa. Forestillinger og minner på vandring lever ofte som kjent sine egne liv, og det har vært litt av et arbeid for Øverli å barbere vekk partier hvor tradisjonen har overtatt for alvor for å komme inn til det som kan inneholde en kjerne av sannhet. Problemet med alle skriftlige kilder om Vysotskij, er at de er preget av tiden de ble forfattet i. Tiden var full av fortielser, påbud, forbud, sensur og halvsannheter som man må ta i betraktning når man bruker dem som kilder. En del venner og kollegaer av Vysotskij har riktignok skrevet om han etter at han døde, så her fantes og en del stoff. Disse kan etterhvert bære preg av å være svært ukritiske og kanoniserende og får begrenset verdi som kilder av den grunn. Arbeidet ble påbegynt i 1991 og tok ti år for å ferdigstilles. Resultatet har blitt en artig bok, lett essayistisk i stilen, et personlig portrett av en kunstner få i vesten kjenner til. Boken inneholder en biografisk del med mange fine historier fra Vysotskijs liv, blant annet om en konsert i New York, hvor Robert de Niro skal ha vært over seg av begeistring. Konserten er gitt ut på CD som anbefales av Øverli, se nedenfor.

Paradoksalt nok ble Vysotskij begravet på en æreskirkegård i Moskva da han døde, selv om han var nærmest tabu i offisielle kretser. Etter den biografiske delen, kommer en kanskje enda mer interessant del hvor Øverli reflekterer over verket og Vysotskijs ettermæle, om å oversette hans tekster til andre språk (han er oversatt til flere språk deriblant engelsk, tysk, fransk og svensk foruten at Øverli har oversatt til norsk), drøftinger av musikken han skapte. Her trekker Øverli inn andre komponister og kulturvitere som har hatt meninger om saken. Flere tekstoversettelser er med som eksempler på Vysotskijs kunst. Øverli peker på folkelige, motkulturelle og ikke-offisielle kulturtradisjoner i Russland som har hatt betydning for Vysotskijs gitarpoesi. I flere av betraktningene om kunst og musikk belyses også med Vysotskijs egne ord. Det er interessant å få han med i samtalen på denne måten, selv om han sikkert kan ha hatt ulike syn på saken på lik linje som andre dødelige skifter oppfatning. Det er et flott bilde på side 180, en utrolg intensitet over Vysotskijs uttrykk.

Øverli har på slutten av boken med en diskografi over forskjellige Vysotskij-utgivelser, og en oversikt over nettsider om Vysotskij, deriblant Vysotskij-museet i Moskva. De fleste adressene var operative fremdeles da jeg sjekket dem i begynnelsen av november.

Dette er en spennende bok, en innfallsport til en viseverden som har vært lite fokusert på i Vesten. Bokens essayistiske form gir den et liv som letter lesingen av den da kildehenvisninger og slikt ikke foreligger. Det er litt dumt at ikke man kan nøste seg tilbake og lete opp kilden for opplysninger, men sånn er det bare.

Jeg har snoket litt på nettet for å finne ut hvor jeg kan kjøpe Vysotskij-Cder og fant en adresse med mange treff på Vysotskij: www.russiandvd.com/store. Jeg har bestilt en innspilling gjort i Frankrike som Øverli fremhever i boka si, Natyanutyj kanat. Jeg bestilte også dobbelt-Cden fra den nevnte konserten i New York, N'yu-Jorkskij kontsert. Veldig gode anbefalinger fra Øverli. I de norske butikker jeg søkte fant jeg lite. På www.amazon.com derimot, fikk jeg mange treff. Man må imidlertid søke på Vysotsky, ikke Vysotskij.

År om annet arrangerer Kirkelig Kulturverksted og Jørn Simen en ukes tematur til Moskva for norske og nordiske deltakere kalt "I Vysotskijs fotspor". Vysotskijs koner viser rundt, det er foredrag av Russlands fremste Vysotskijeksperter, konserter, utflukter til Vysotkijs grav, teatret hans, med mere. Interesserte kan ta kontakt med Jørn Simen på mail eller på telefon 22 22 47 70 for å komme på deltakerlista.

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag