142 viser fra den glemte sangskatten
N. W. Damm & Sønn AS
ISBN 978-82-04-13960-0
Boka har et forord som inneholder en kort gjennomgang av visebegrepet og noe historikk rundt visa som fenomen. Hun forklarer ulike sjangre innen visetradisjonen som ballader og skillingsviser.
Boka er inndelt i ni kapitler med overskrifter som kjærlighetssanger, religiøse sanger, emigrantviser, rallar- og sjømannsviser. For så vidt en grei inndeling som gjenspeiler innholdet i de ulike visene. Hvert av kapitlene inneholder en innledning som forklarer litt av sjangeren og gir en liten oversikt over den samtiden de er skrevet i. Dersom dette hadde vært et forsøk på å lage en strengere visehistorisk oversikt hadde det vært naturlig å foreta en strengere avgrensning mellom de ulike artene og kanskje gi en grundigere analyse av sangene og deres samtid.
Men den er ikke ment som noen lærebok i viser. Den er en samling sanger som har betydd noe spesielt for de som har hørt dem og sunget dem. I det lyset er denne boka en etterlengtet skatt. Jeg tror at den vil være viktig, ikke bare for de som er glade i disse sangene, men også for utøvere som trenger å utvide repertoarkunnskapen sin. Her er mange sanger med ukjent opphav. I tillegg er det tatt med populære sanger av diktere som Margrete Munthe, Otto Nielsen, Wilhelm Krag og mange flere. Sanger som mange husker, men gjerne skulle hørt igjen. Sett i lys av at det er bladet ”Familiens” lesere som har bidratt med ønsker, har vi her fått et mangfold av sanger, som kanskje ikke hadde kommet med dersom man skulle latt en enkeltperson stå for utvalget. Det har med andre ord vært en unik form for utvelgelse av sanger til denne boka.
Elin Prøysen har gjort en formidabel innsats for norsk visehistorie med denne boka.
Hvis du ikke orker å synge etter notene, som for øvrig er tydelige og enkelt besifret, så kan du høre første vers av hver sang på to CDer som følger med boka. 141 melodieksempler spilt in på 4 dager! Bare det er i seg selv et svært omfattende arbeid. Eksemplene er sunget inn av Elin Prøysen og Egil Johansson. Dette gjør boka enda mer tilgjengelig for det brede publikum.
Elin Prøysen har gjort en formidabel innsats for norsk visehistorie med denne boka. Detektivarbeidet med å finne frem til de originale tekstene ut fra bruddstykker er en ting. En annen utfordring har vært å finne frem til den melodien som er mest autentisk i hver enkelt av de nesten glemte sangene. Kildehenvisningene og litteraturlista sier noe om hvilket omfattende arbeid dette har vært. Det virker også som om Elin Prøysen har strebet etter å være så nøyaktig og etterrettelig som mulig. Hun bør være stolt over å ha laget et produkt som virker så etterrettelig som dette. I tillegg er dette et produkt som vi andre, som bare synger og skriver, skal være oppriktig glade for at vi har fått!
Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag