Norges nye skolesangbok:
Sang i Norge

Høgskolen i Vestfold og Musikk i skolen har arbeidet i fire år med å lage ei sangbok som tar opp i seg tradisjonen fra Mads Berg. Boka skulle ifølge utgiverne «romme de beste tradisjonene i norsk sangkultur, nyere sanger – men også elementer som kunne ivareta den flerkulturelle dimensjonen i dagens skole-Norge». Boka er sendt ut i 60 000 eksemplarer til alle norske barneskoler, dvs ca 3200 skoler.

Av Leo Leonhardsen

Boka er redigert av Arve Amsrud og Tormod Bjørnstad. Redaktørene har hatt et redaksjonsråd som inneholder bred kompetanse på sangtradisjoner.

Boka er bygd opp i fjorten hoved- og underkapitler med temaer som Dagen, Historiske og fortellende sanger, Arbeid og utfordringer, Nasjonalsanger etc. I tillegg er det tatt med mange utenlandske sanger med store deler av verden representert, og det er også med noen samiske sanger. Oppslagshjelpen fungerer greit med alfabetisk liste etter tittel og førstelinje. Med registrene er boka lett å finne frem i.

Med denne boka har norske skoler fått ei god sangbok. Den er god fordi den speiler det norske tradisjonelle sangrepertoaret på en god måte. En del kritikere vil nok undre seg over deler av utvalget. En del sanger er vanskelig å synge. Det gjelder først og fremst en del av popmelodiene. Det kan se ut som om det har vært viktig å ha en del av dagens popsangere representert i boka. Jeg har prøvd noen av disse sangene for ungdomsskoleelever. De synes godt man kunne valgt sanger som er lettere å bruke som fellessang.

Representativiteten til de sangsmeder som er valgt ut kan noen ganger virke litt tilfeldig. Når man tar med Hans Rotmos revolusjonære Det e itt'no som kjæm tå sæ sjøl og kutter ut de revolusjonære fy-orda, kunne man kanskje heller valgt å ha med Førarkortet eller Høvlerivisa, som begge er både morsommere og mer representative i forhold til sangenes popularitet i befolkningen. Eller Ragnar Olsen, en av Nord-Norges mest anerkjente diktere; Erling Jarl var den sangen som virkelig gikk inn i hjertet på folk i nord, mens Polarlys (som kom med i boka) ble mer anonym. Selv om det finnes mange slike eksempler, så vil nok en del av denne type kritikk være underlagt smak og behag.

Det er en utfordring å være musikklærer med denne boka. Det går mye tid med til transponering. I senere utgaver vil vi anbefale å skrive sangene i tonearter som er mer sangbare for barn og ungdom.

Vi har etterlyst denne boka på flere sangkulturkonferanser og i andre sammenhenger. Det er svært gledelig at den nå har kommet ut. Dette er ei bok som kommer til å utvikle seg og bli bedre og bedre, dersom utgiverne følger opp intensjonen. Det å sende ut gratis klassesett til alle barneskoler er et kjempeløft for norsk sangkultur. Dere som jobber i skolen: Husk at det ikke nødvendigvis bare er musikklærerens ansvar å følge opp sangen!
For oss som stadig leter etter sanger er også dette en antologi som bare må finnes i bokhylla. Vi gratulerer norsk skole og Musikk i Skolen med dette prosjektet.
(På viser.no har vi enda en omtale av boka.)

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag