Praktbok om vår folkeviseskatt

Fra innsamlerne som Moe, Landstad, Lindemann m.fl. gjorde sine opptegnelser på midten av 1800-tallet, senere folkloristene Moltke Moe, Richard Berge og Torleif Hannaas, har det etter hvert blitt samlet inn et stort materiale av folkeviser. Professor i litteratur ved Høyskolen i Telemark, Olaf Solberg, ga for noen år siden ut et utvalg av hva han mener er våre beste folkeviser. Det ble en vakker bok med rosemalt smussomslag, og mange vakre illustrasjoner til de forskjellige folkevisene. Tekstene står på nynorsk med telemarkspreg. Solberg har endret på "åpenbare feil".

Av Per Jakob Skaanes

For dere som er interessert i middelalderballader og folkeviser er denne boken flott ved at den også er utstyrt med en innsiktsfullt forord hvor det står en del om bakgrunn for hva man kaller en folkevise, en middelalderballade. Her redegjøres for hvordan man har valgt å inndele middelalderballadene i fem hovedgrupper; naturmytiske viser – viser om kritiske møter mellom menneske og makter i naturen, legendeviser- viser med religiøse emner, historiske viser- viser med en viss historisk kjerne, riddarviser- relativt realistiske viser om djerve riddere og vakre jomfruer, kjempe- og trollviser- eventyraktige viser om slosskamper mellom riser og troll, skjemteviser- komiske og groteske viser.

Over 50 av de 256 sidene boken inneholder, er viet et lærerikt etterord hvor hver enkelt av visene omtales. Her redegjør Solberg for tematikken i de forskjellige visene, trekker paralleller mellom felles motiver i våre nabolands viser, i tillegg til navn- og ordforklaringer, samt oppgir hvor originalteksten er hentet fra.

Man kan ikke få både pose og sekk. Boken inneolder ikke noter, kun tekst. Vi som kan tenke oss å fremføre enkelte av disse tekstene, får lete etter melodier andre steder, for eksempel i det nye online-balladearkivet. Det skulle ikke være så altfor vanskelig å finne melodier til disse forholdsvis kjente tekstene. For å nevne noen av visene, kan man finne ”Liti Kjersti” her i to versjoner, ”Draumkvedet”, for ikke å snakke om skjemteballadene ”Jenta som ville gifte seg” og ”Kjerringa til skrifte”, to utrolig artige viser om frigjorte kvinner.

Boken er et funn for dem som ønsker å bli bedre kjent med våre folkeviser. Det er allikevel begrenset hva man kan putte inn mellom to permer, særlig når mange av visene har over 25 vers (!). Det er 38 viser i alt, skjønt noen telles dobbelt da de forekommer i to versjoner. For dem som ønsker å lete etter flere folkeviser og middelalderballader, eller sjekke ut lokale varianter fra deres eget distrikt, kan det være en god idé å lete i Balladearkivet og Folkeviseautomaten ved UiO, og i Norsk Visearkiv. Eller deres fellesprosjekt Ballader i Norge.

Flere musikkomtaler – Omtaler fra før jan 2010

Til forsida | Om oss | Musikkomtaler | Klubber | Hva skjer? | Artistguide | Oppslag