Erling Ramskjell ga for ikke så lenge siden ut plater under artistnavnet Æ. Så kvitta han seg med navnet gjennom plata Farväl till Æ (2018). På plata var det bidrag fra artister som Mari Boine og Stefan Sundström. Etter denne interne katarsisen er han nå tilbake som Erling Ramskjell. 

Ådne Evjen

Ramskjell har gitt ut flere fine plater, bl.a. som Æ og med bandet Likholmen. I Likholmen var den svenske artisten Stefan Sundström med, en artist Ramskjell har samarbeidet med ved flere anledninger. I Likholmen bidro også Ingeborg Oktober. Den nydelige duetten Kanskje… som han sang med henne, er antagelig den mest kjente låten hans, og den låten som har fått mest radiospilling. Han har også produsert begge LP-ene hun har gitt ut. Nå er han ute med nytt album hvor han igjen har fått duett-hjelp av den samme Ingeborg Oktober. Mer om den låten senere.

Det er et tøft uttrykk Erling Ramskjell har valgt å kle albumet Kaospraksis i. Trommisen er veldig frampå, det er tøffe riff, skjeve twang-gitarer, sylfint Farfisa-orgel og Ramskjell sin sterke og tydelige vokal på toppen. Det er ingen akustiske gitarer på plata, men det gjør ingenting, for dette funker utrolig bra.

Tekstene til Ramskjell er verdt et studium. Han har delvis fridd seg fra tvangstrøya som heter enderim, og lager tekster som ikke gir deg svaret rett i fleisen, men heller i form av små drypp av assosiasjoner og tankestreif. På den første låten Drømmen om å ha en drøm, synger Ramskjell: «Alt e tenkt. Ingenting e tatt og følt på/Alt e tenkt i hjel/Ingenting e meir…enn Drømmen om å ha ein drøm». Hva hvis man ikke har en drøm, men bare drømmen om å ha en drøm? Er den store Drømmen som mange bærer på bare en klisjé?

Overstått handler antagelig om døden, og Erling Ramskjell synes at «Døden e morsomst som metafor». Låten har en heftig bass i bunnen og kledelige doo-woop-syngedamer i koringa. Veldig stilig! I Sannhet snakker Erling om pøsører, gravrøvere og kappevendere. Han snakker også om tupilakker. En tupilaq eller tupilak var en figur med magiske krefter i gammel grønlandsk mytologi, som trolldomskyndige kunne bruke til å drepe, skade eller bringe sykdom til en motstander eller fiende.

Så var det duetten da. Tidligere har Erling Ramskjell lagd en vakker duett med Ingeborg Oktober. De gjentar dette på Kaospraksis. Stemmene til de to står veldig godt til hverandre, og jeg tør våge påstanden om at finere norsk duett enn …vi får vel se på det, får vi ikke i 2019. «De si at tida tæra/ …vi får vel se på det/ De si at alt går over/ …vi får vel se på det/ …og de si at ingenting vara førr evig/ …vi får vel se på det». (Se videoen i vår Visekasse! Red.anm.)

Plata avsluttes med et par kaoslåter. Gammelt kaos starter med heftig, kjapp tromming og Farfisa-orgel. «Ingenting e nytt. Gammelt kaos», er refrenget. Nydelig koring over kjappe bassganger. En middelaldrende anmelder tar seg i å tenke Elvis Costello & The Attractions fra den fineste new wave-tiden. Avslutingslåta er tittellåta Kaospraksis. Tremolo og el-piano og tekstlinjen «Fingra klora blanke vegga/Alt skal settes fri/Kaospraksis/Livsløgnteori». 

Hvis det finnes rettferdighet her i verden, vil denne plata selge i bøtter i spann, for det er i høyeste grad ei original og spennende plate Erling Ramskjell har laget.

Publ.: februar 2019.
Omtalen står også i
musikknyheter.no.

 

Erling Ramskjell

Annonser