Temaet for vårens konkurranse var TID, og vinnerteksten ble Opphørets time av Frank Skovrand.
NB: Temaet for konkurransen høsten 2018 blir Storby/Storstad. Mail til red@viser.no – innen 25. august 2018.
Frank Skovrand er en artist og låtskriver. Han har gitt ut tre album: Hotellmorgen (2009), Tusenmeterblikk (2014) og Drømmevakt (2015). Les mer på hans hjemmeside skovrand.no eller på Facebook.
Dommer er poeten Tor Egil Vaule Andersen. Han kom med sitt debutalbum Små fortellinger om du og eg i 2013. I tillegg til å gi ut eget materiale skriver han også for andre band og artister. Jobber nå med nytt album som slippes i 2018.
Her er hans vurdering:
I denne runden av visetekstkonkurransen har jeg valgt ut Opphørets time av Frank Skovrand. Håndverket er godt og stilsikkert. Jeg slapper av mens jeg leser. Og gleder meg til neste setning. På sammen måte som i tittelen, leker Frank Skovrand med kjente uttrykk, som blir en slags signatur gjennom teksten. «Tiden leger alle sår» blir til «tiden viser alle sår» osv. Det er morsomt, mesterlig. Refrenget gjør meg nysgjerrig. Det bryter på en måte litt med verset. Helt til jeg leser de siste linjene om Waltzin Mathilda, som referer til Banjo Paterson og fortellingen om en omstreifer, noe som gir karakteren i fortellingen dybde.
Teksten har flere lag. Det handler om oppbrudd. Det handler om ensomhet. Og det handler om tid. Noe tydelig, noe subtilt, men alt ligger der, «som en vårnattsvind som visker i en vinduskarm».
Opphørets time er slett og rett en strålende tekst! Og: en stor takk til alle dere som har sendt inn!
Opphørets time
av Frank Skovrand
Opphørets time kommer,
jeg rir min åsgårdsrei
panikken viser muskler,
bunnen trekker andre vei
flasken var en floskel,
skulle aldri ramme meg
du ligger oppe og venter,
jeg sitter her og stirrer ned
Holder sjeldent hva jeg lover,
men jeg styrer ikke det
Det er andre som har formet meg,
jeg ble bare med
Orkesteret spiller langsomt
en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet
i Australia en gang
Ingen sedativer leger,
tiden viser alle sår
Jeg er den uinviterte gjesten,
men er like alene her som i går
Alkohol er tykkere enn blod,
det drypper fra et banesår
Orkesteret spiller langsomt
en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet
i Australia en gang
en vårnattsvind, som hvisker,
i en vinduskarm
en drøm, en kjølig pute,
en dyne myk og kroppsvarm
du ligger der og venter,
jeg sover på min egen arm
Orkesteret spiller langsomt
en vals de ikke kan
skrevet av en buskpoet
i Australia en gang
Waltzin Mathilda
Waltzin Mathilda
You do the waltzin Mathilda with me.