Ellen Sofie Hovland
Ellen Sofie Hovland startet åpningskonserten. Foto: Øyvind Rauset.

Rockheims viseutstilling åpnet

Ellen Sofie Hovland
Ellen Sofie Hovland startet åpningskonserten. Foto: Øyvind Rauset.

Den store konsertsalen på Rockheim var fullsatt da Norges museum for populærmusikk åpnet historiens største viseutstilling 29. mars. Norsk Viseforum delte ut det første «Rævspark-stipendet» på konserten, og det gikk til Maria Toresen, en verdig vinner blant over 100 søkere. Les mer om henne…

Øyvind Rauset

I tillegg til prisvinneren, fikk vi høre Ellen Sofie Hovland, Anders Jektvik og viseguru Finn Kalvik, som gjorde en hel minikonsert med mange velkjente viser han fikk salen til å synge med på – men også noen helt nye som kommer på plate senere i år.

Liv Kreken fra Nasjonalbiblioteket holdt et fint innlegg om visens historie.

Under bildene får du vite mer om utstillingen, i et intervju med Espen Mindrebø fra Rockheim.

Overrekkelse av Rævspark-stipendet 2017
Rævspark-stipendet 2017: Maria Toresen mottar diplom og blomster av jurymedlem Ellen Sofie Hovland og daglig leder i Norsk Viseforum, Audun Reithaug. Foto: Emilie Sofie Olsen.
Finn Kalvik på Rockheim
Finn Kalvik fikk hele salen med seg på gamle og nye viser. Foto: Øyvind Rauset.
Plateomslag fra 70-tallet på utstillingen.
Utstillingen viser også plateomslag fra 70-tallet og framover.
Visefestival-rommet
Et eget rom med gress og fluktstoler viser filmer fra 70-tallets store visefestivaler. Her fra Tråilltampen.

Rockheim utenfra

Historiens største utstilling om viser i Norge: 29. mars 2017 – 11. februar 2018:

«EI VISE ER SÅ MANGT»

Rockheim, det store popmuseet i Trondheim, åpner i mars den største viseutstilling i Norgeshistorien. VISER møtte prosjektmedarbeider Espen Mindrebø for å få vite mer…

Espen Mindrebø
Espen Mindrebø, formidler ved Rockheim-museet (Foto: Øyvind Rauset).
Øyvind Rauset

Espen Mindrebø, med stillings­tittel formidler, tok oss vennlig imot i det store Rockheim-komplekset i Trondheim sentrum.

Dette dreier seg altså om Norges visehistorie. Hvor langt går vi tilbake?

– Vi begynner med Visens Venner i 1944, så fortsetter vi med visebølgen, med utgangspunkt i Dolphins-miljøet og hvordan det spredte seg videre, og så framover helt til i dag. Vi ser jo at visa er en urform. Vi har arbeidet mye, og dette er utvilsomt det mest intertessante temaet jeg har jobbet med her på huset.

Til tross for at det heter Rockheim?

– Ja, Rockheim er det nasjonale muséet for populærmusikk, og vi tenker at visa i utgangspunktet jo er populærmusikk!

Kart med viseklubber
Et stort norgeskart av tre markerer viseklubbene landet rundt, både gamle og nye.

Visebølgen blir det vi legger mest vekt på. Fra rundt midten av sekstitallet og til begynnelsen/ midten av åttitallet. Da begynner det å lande, diskoen og det kommersielle ble mer dominerende.

Og mange av viseartistene som kom seg opp på syttitallet ble tatt opp av plateselskapene og lansert i pop-sjangeren, det ble orkestrert og lagt ut i større format. Lillebjørn og i større grad Finn Kalvik er eksempler på det.

Og så er det det politiske, som var så viktig fra begynnelsen av 70 tallet, med EF-kampen som utgangspunkt. Det kommer vi til å ta for oss ganske mye. Vi har intervjuet mange av aktørene fra denne tiden, og innholdsmessig i utstillingen vil vi basere mye på disse samtalene. Dermed får de som har vært aktører lov til å definere sin historie.

Får vi se smakebiter på nettet?

– Det er planen, vi kommer til å slippe noen små drypp på nettet med jevne mellomrom før utstillingen. Vi kommer også til å ha konserter gjennom hele utstillingsperioden, og de første vil booket var faktisk dere i Folque. Vi skal også ha På Stengrunn på scenen i begynnelsen av mars, tre uker før utstillingen åpner.

Apropos Folque – jeg var 10 år i 1976, og mine brødre spilte platene deres ihjel. I ettertid er det også interessant å se hvordan Folque er blitt et stort navn for black metal-miljøet. Og så fikk du jo en bølge på nittitallet med Gåte og flere prosjekter som har kobla rocken til folkemusikk og ballader. Nå har jo Nasjonalbiblioteket kommet med den store 4-binds balladesamlingen, så kanskje flere vil begynne å ta tak i det.

Men det som er mer opp i dagen, er det politiske aspektet ved visebølgen. Det ble veldig stort etterhvert, og er vel det som mange forbinder med 70-tallets visebølge. Nå skal det ikke stikkes under en stol at det å bruke folkemusikk er det også noe politisk i.

Trykkebord
Trykkebord gir deg intervjuer med 40 gamle og unge viseartister. Her Sondre Justad, med Øystein Sunde på motsatt side.

Trykkebord, filmer og festivalrom med fluktstoler

– Rent teknisk på utstillingen: Vi kommer til å ha en tidslinje fra 44 og framover, vi vil ha «trykkebord» der man kan se intervjuer og fordype seg i enkelte emner. Der vil vi også legge inn en liten dokumentarfilm på 10 minutter som tar for seg forskjellige sjangere som skillingsviser, folkeviser, ballader og utviklinga ikke bare i Norge men også kontakten med Europa. Balladene kom jo til Norge fra Frankrike i høymiddelalderen.

Også er det visefestivalene. Vi skal ha et eget rom viet til dem. Egentlig ville jeg hatt ekte gress på gulvet, men det får vi nok ikke lov til, med fluktstoler og en liten scene med gitar og filmklipp fra steder som Haugesundfestivalen, Arendal, Trolltampen.

Fra FestivalrommetVi kommer også til å presentere det nordnorske miljøet som kom sterkt ut på 70 tallet. Det holdt seg sterkt også lenger enn visemiljøet på Østlandet. Vi håper også å få noen av de nordnorske gruppene fra den tida på scenen i september.

Det blir flere arrangementer utover i løpet av året. Vi har også vært i Sverige, det blir noe om Vreeswijk, vi har snakket med Sid Jansson som sitter på unikt originalmateriale som vi har fått låne.

Og utstillinga havner på nett etterpå?

– Vi har ikke planlagt alt ferdig, men vi håper å få mye av den på nett. Vi er et nasjonalt museum, så dette er jo nødvendig. Vi legger det på rockheim.no og på Facebooksida vår som når ganske bra ut.

 

Publisert 31. mars 2017. Intervjuet sto også i VISER nr 9 (mars 2017).